Europas svarte får

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Tyrkias visestatsminister Bülent Ecevit er på besøk i Norge. I går møtte han utenriksminister Knut Vollebæk, som blant annet uttrykte bekymring over Tyrkias militære nærvær i Nord-Irak. Bondevik-regjeringen har heist fanen høyt når det gjelder menneskerettighetsspørsmål og markedsført en tøffere norsk linje. Tyrkia er et av de landene som utmerker seg når det gjelder brudd på menneskerettigheter, men så vidt vi forstår, oppfattet ikke tyrkerne gårsdagens norske kritikk som spesielt hard. Trolig ville en utenriksminister Bjørn Tore Godal fra Arbeiderpartiet sagt omtrent det samme til Ecevit som Vollebæk gjorde.
  • Mindretallsregjeringen til statsminister Mesut Yæinodotålmaz har bare sittet i fire måneder, og Vollebæk gjør det klart at Norge må gi den litt tid. Ecevit, som var statsminister da Tyrkia invaderte Kypros i 1974, lovte at situasjonen i hans land ville bli endret i positiv retning i løpet av de neste månedene. Det er kanskje litt optimistisk, i et land der de militære har enorm makt, og der korrupsjonen blomstrer.
  • Tyrkia har måttet tåle hard europeisk kritikk for sin behandling av kurderne, for sine militære eventyr i Nord-Irak og for den fortsatte okkupasjonen av Nord-Kypros. Amerikanerne holder imidlertid sin hånd over sine viktige tyrkiske allierte, som de ser på som et bolverk mot framveksten av militante muslimske bevegelser i Midtøsten.
  • Ecevit uttrykte i går sorg over at Tyrkia ikke er aktuell som medlem av EU. Det har også falt den enkelte tyrker tungt for brystet. EUs oppfatning er at et land med så alvorlige brudd på menneskerettighetene ikke har noe i den demokratiske europeiske blokk å gjøre. Skjerp dere og kom tilbake seinere, er budskapet, litt enkelt sagt. Så er spørsmålet om det blir mer demokrati i Tyrkia om landet isoleres mer fra Europa. En slik isolasjon kan også føre til at islamistene blir ytterligere styrket og at Tyrkia vender sitt blikk sørover og østover i stedet.