Europas syke mann er sur

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Europas syke mann, Tyrkia, er sur. Så sur at en meget høyrøstet diplomatisk krig har brutt ut mellom Tyrkia og EU. Sjikanene hagler, og mens Tyrkias statsminister Mesmut Yilmas sier at Tysklands forbundskansler Helmut Kohl vil gjøre EU til en «kristen klubb», svarer utenriksminister Klaus Kinkel at Tyrkia bare har seg selv å takke for at landet ikke vurderes som aktuell kandidat til EU-medlemskap. Det var EU-toppmøtet i Luxembourg for en uke siden som bestemte at 11 andre land står foran Tyrkia i køen for medlemskap i EU.
  • Lørdag bestemte Tyrkia å kutte alle samtaler med EU når det gjelder menneskerettigheter og Kypros. Beslutningen er dramatisk, for det er først og fremst disse to sakene som gjør at Tyrkia ikke er i nærheten av å bli vurdert som seriøs aspirant til EU. Kinkel har gjort dette klinkende klart: «Tyrkia blir ikke invitert inn i EU før landet er preget av demokratiske verdier.» Og, la han til, for øvrig svært udiplomatisk: «Det er på tide at Tyrkia løfter seg selv etter håret og slutter å overdrive sin situasjon.» I mer folkelig tale betyr det omtrent: Hold kjeft, og slutt å sutre.
  • Men hva blir resultatet av den diplomatiske krigen? Betyr det at Tyrkia gir opp ambisjonene om å heise seg opp på et europeisk nivå, både når det gjelder menneskerettigheter og økonomi? Betyr det at Tyrkia vender oppmerksomheten østover, og i stedet satser på å være den helt dominerende regionale stormakt i Kaukasus og Sentral-Asia? Og hvilke konsekvenser vil i så fall det få for kurdere og andre politisk opposisjonelle, som helt rituelt tortureres på det groveste i tyrkiske fengsler?
  • Det er Tyrkias mest Europa-vennlige miljøer som nå raser mot EUs avvisende holdning. De er både ydmyket av EUs nei, og dømt til å operere i et politisk landskap der skepsisen til Vesten er økende. Skal vi driste oss til påstanden at Europas syke mann ikke blir frisk på lenge?