- Europeisk asylpolitikk har skyld i at eritreere flykter

Ifølge FN kan Eritrea være skyldige i forbrytelser mot menneskeheten. Like fullt jobber norske myndigheter med å få på plass en returavtale med landet.

PÅ OMSTRIDT BESØK:  Statssekretær i Justisdepartementet, Jøran kallmyr (Frp), var i helgen på besøk i Eritrea, med formål om å sikre norske eksperter tilgang til å vurdere forholdene i landet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
PÅ OMSTRIDT BESØK: Statssekretær i Justisdepartementet, Jøran kallmyr (Frp), var i helgen på besøk i Eritrea, med formål om å sikre norske eksperter tilgang til å vurdere forholdene i landet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Statssekretær Jøran Kallmyr har nettopp kommet tilbake fra et omstridt besøk i Eritrea, et land som blir beskrevet som et av de verste regimene i verden. 

Formålet med besøket var å sikre tilgang for norske eksperter som skal vurdere forholdene i landet.

- Min oppgave er å tilrettelegge for en vurdering av det som gjør at de fleste får asyl. Hvis det viser seg at forholdene faktisk bedrer seg, så er det naturlig at man endrer asylpolitikken, sier Kallmyr til Dagbladet.

Det er særlig Eritreas løfter om å korte ned nasjonaltjenesten til 18 måneder som gjør at den norske regjeringen øyner håp om å få til en returavtale med landet.

- Europa ansvarlig Det er uklart når norske eksperter, som trolig vil være representanter fra Landinfo, skal reise ned og hvor lenge de skal være der. Kallmyr mener det er viktig å benytte seg av Eritrea «ser at de er i en presset situasjon».

Til Dagsnytt 18 uttalte Kallmyr i går at «landet har mistet store deler av ungdomsbefolkningen på grunn av europeisk asylpolitikk».

- Det at man gir opphold til så mange eritreiske asylsøkere fører til at de reiser. Hvis man ikke burde ha gitt asyl, så ligger ansvaret på Europa, sier Kallmyr til Dagbladet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer