Europeiske land vil samkjøre krisepakker

Flere land varsler nye, store krisetiltak de nærmeste dagene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Europeiske ledere satt søndag kveld samlet i Paris for å gjenopprette tilliten til bankvesenet. Flere land varsler nye, store krisetiltak de nærmeste dagene.

Lederne fra de 15 eurolandene skal ha blitt enige om å garantere for lån mellom private banker med varighet på opptil fem år, ifølge et utkast til en felles uttalelse.

Tiltaket er et forsøk på å hindre at krisen i finanssektoren forverrer seg.

EU-kommisjonens president José Manuel Barroso oppfordrer eurolandene til å gå lenger enn det G7-landene gjorde under sitt krisemøte i Washington i helgen. - G7-lederne tok noen gode beslutninger, men eurolandene må gå lenger om vi skal løse denne krisen, sa Barroso før møtet i Paris, som er den siste muligheten eurolandene har til å samkjøre en felles kriseplan før børsene åpner på mandag.

Lite konkret G7-plan

Planen Barroso sikter til ble lagt fram på G7-møtet som startet på fredag. Her bestemte lederne for verdens rikeste land at «alle tilgjengelige midler» skal tas i bruk for å få den vaklende verdensøkonomien på beina.

Flere er likevel kritiske til den fem punkter lange planen som de mener er for svak og for lite konkret.

Det er disse feilene Barroso nå oppfordrer eurolandene til å unngå. Han vil ha en mer konkret kriseløsning og et langt tettere samarbeid enn det G7-planen skisserer. For selv om det er liten tvil om at eurolandene er villige til alliere seg, er spørsmålet likevel hvor tett dette samarbeidet vil bli.

MØTE: Den britiske statsministeren, Gordon Brown, (til høyre) snakker her med Frankrikes president Nicolas Sarkozy under et møte i Paris i kveld der europeiske ledere var  samlet for å gjenopprette tilliten til bankvesenet. Foto: CHARLES PLATIAU/SCANPIX
MØTE: Den britiske statsministeren, Gordon Brown, (til høyre) snakker her med Frankrikes president Nicolas Sarkozy under et møte i Paris i kveld der europeiske ledere var samlet for å gjenopprette tilliten til bankvesenet. Foto: CHARLES PLATIAU/SCANPIX Vis mer

Etter et møte med Tysklands statsminister Angela Merkel på lørdag, insisterte den franske presidenten Nicolas Sarkozy på at eurolandene skal samordne alle «avgjørelser, forberedelser og analyser». Men samtidig vedgikk han at det ikke er aktuelt med en felles krisepakke for bankene i eurosonen, slik han tidligere har gått inn for. Dette skyldes logistiske problemer, ifølge franskmannen.

Flere statlige garantier
I mellomtiden fortsetter både han og kollegaene å pumpe inn penger i sine kriserammede nasjonaløkonomier. Blant annet har den franske regjeringen bestemt seg for å foreslå en lov som skal gi statlig garanti for banker som er truet av finanskrisen.

- Vi trenger en lov som skaper en statlig garanti og et organ som skal sørge for å skaffe midler til banker som har behov for å refinansiere, sier Gilles Carrez, medlem av finanskomiteen. Loven vil bli lagt fram på mandag.Samtidig ble det også klart at Portugal vil gi statlig garanti til bankene som er truet av finanskrisen. Beløpet vil ifølge Portugals finansminister telle 170 milliarder kroner.

Britisk eksempel

Dermed kan det virke som om landene følger den britiske statsministeren Gordon Browns eksempel. I forrige uke besluttet den britiske regjeringen å sprøyte inn totalt 50 milliarder pund, over 540 milliarder kroner, i ny egenkapital i bankene, samtidig som bankene ble delvis nasjonalisert. I tillegg satte regjeringen av 200 milliarder pund som bankene kan få i kortsiktige lån.

Mandag er det ventet at regjeringen kunngjør at den vil bruke nye 35 milliarder pund for å redde fire storbanker.

Før søndagens møte i Paris der også Storbritannia deltar, oppfordret Brown Europa til å følge hans eksempel.

- Vi har tatt skritt for å styrke våre banker, men det alene er ikke nok. Det vi har opplevd den siste uken, viser at en global krise trenger global handling. Jeg reiser til Paris for å overtale andre europeiske land til å innta samme holdning til finanskrisen som vi har, skrev han i Sunday Mirror dagen før samtalene.

NTB