Europeiske visjoner

EU, og dermed Europa, står foran et veiskille. Føderasjon? Ikke føderasjon? Europas ledere står i kø for å angi tonen. Sist ut varFrankrikes statsminister Lionel Jospin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): - Fordi jeg ikke er lunken europeer, ønsker jeg meg ikke et utvannet Europa, sa Lionel Jospin.

Men andre kan kanskje bli lunkne, for ikke å si svimle av de mange og svært ulike planene for EUs videre utvikling. Problemet er hvordan man skal tilpasse EUs nåværende institusjoner som ble opprettet den gangen unionen besto av seks land i 1957, til en utvidelse fra dagens 15 medlemmer til kanskje 30. Samtidig må det tas hensyn til de nasjonale opinionene. Det er så mange spørsmål. Hvordan skal EU fungere med 30 medlemmer? Går den europeiske integrasjonen gjennom en utvikling av samarbeidet mellom regjeringene, eller gjennom en økt overføring av fullmakter, og dermed av suverenitet, til EU? Trenger Europa en grunnlov? Hva blir i så fall dens institusjonelle arkitektur? Bør ministerrådet eller Kommisjonen ha regjeringsrollen? Bør parlamentet ha to kamre, et for statene og et for borgerne? Bør delingen av makt mellom de forskjellige beslutningsnivåene bygge på økt myndighet for statene eller regionene? Joschka Fischer, Jacques Chirac, Tony Blair, Gerhard Schröder og nå Lionel Jospin har forsøkt å gi svar. Uten å gå i detalj er det først og fremst snakk om en tysk modell, med en sentralregjering og europeiske delstater som i Tyskland, og en fransk modell, med sterke nasjonalstater innen en føderasjon. Denne modellen likner mye på måten Frankrike ser på seg sjøl, der den franske nasjonen videreføres i europeisk sammenheng.

DETTE HANDLER OM maktspillet i EU, og da er ingen ting som å ty til gamle mestere. Det tyske forslaget viser til Willy Brandts gamle slagord om å «våge mer demokrati». Både Schröders og Jospin tar innenrikspolitiske hensyn. Tyske partiledere ønsker nyordning av beslutningsprosessen i EU, og delstatene vil ha mer ansvar. Jospin står overfor et presidentvalg om ett år, og vil markere seg i forhold til sin evige rival president Jacques Chirac. Hva er da mer fristende enn å gå tilbake til EU-kjempen Jacques Delors? Jospins idé om en føderasjon av nasjonalstater kommer fra Delors. Han er den rene redningsbøyen både for Jospin og Chirac. Begge må ta hensyn til at velgerne er lunkne i dette spørsmålet. Maastricht gikk bare så vidt igjennom i Frankrike. Det aller beste hadde vært å legge et lokk på EU-debatten fram til presidentvalgkampanjen i 2002.

SAMME SKEPSIS er utbredt på den andre siden av Kanalen, der Tony Blair står med ett bein innenfor og ett utenfor. Han vil «forhindre Europa fra å ta seg av saker det ikke har noe med» og ønsker en «supermakt», ikke en «superstat». Etter Jospins tale rykket han sterkt ut mot et felles skattenivå i EU. Men han er nok mer lydhør for det franske enn for det tyske forslaget, som er rene marerittet for britene. Etter Jospins tale frydet engelske medier seg også over det de ser som en sprekk i den fransk-tyske aksen, selve bærebjelken i EU-samarbeidet gjennom 40 år. For øyeblikket er det ingen god tone mellom Berlin og Paris. Og Jospins tale ble da heller ikke spesielt godt mottatt der. Det første tyske kommentatorer la merke til, var at Jospin avviste Schröders visjon. Süddeutsche Zeitung mente at «det ikke var vanskelig for tyskere å mobilisere mot dem, selv i det 21. århundre». Offisielt fant man mange felles punkter, men på kammerset kritiserte man Jospin for å ta innenrikspolitiske hensyn.

JOSPIN , som Chirac og Joschka Fischer, går inn for en europeisk grunnlov som er noe mer enn bare en traktat, og har klare rammer for maktforholdene mellom EUs organer. Den burde bli bærebjelken i et utvidet EU, og noe å diskutere for framtidige og mer hypotetiske EU-medlemmer. EUs kommende utvidelse vil tvinge fram en ny integrasjon, uansett hva de nye og gamle medlemslandene ønsker seg. Tidsfristen er allerede i 2004. Det haster med å komme til enighet om en modell, enten den er tysk, fransk, spansk eller svensk. Den kan ikke være lunken, som Jospin ikke vil beskyldes for å være. Den skal bli EUs nye ryggrad.