Eurovind fra havet

Om Island går inn i EU, betyr det mer enn at titalls millioner østeuropeere går inn i unionen. For Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOR 1000 ÅR SIDEN dro norske stormenn og skurker til Island - noen av dem fordi de var kjeppjaget fra landet. Siden den gangen har Island hatt liten innflytelse i Norge. Norge har ønsket å gjøre seg bemerket blant de store nasjonene og ikke brydd seg stort om dem som er mindre. Island har vært en vennlig lillebror, men med tilløp til familiekrangel og fiskekrig fra tid til annen. Nå kan islendingene med sin offensive Europa-debatt ta styring i norsk samfunnsdebatt og til sjuende og sist få større innflytelse på Norge enn storebror Sverige.

AT ET STEMNINGSSKIFTE på Island gis så stor tyngde her i Norge er muligens provinsielt, og det viser med all mulig tydelighet at den norske Europa-debatten styres mer av næringsvett enn av visjoner. For det er ikke Norges forhold til Europa dette handler om - det handler om norsk fisk og om norske ja-politikere som ser etter en anledning til å snu Kyst-Norge.

INTERNASJONALT betyr et islandsk EU-medlemskap svært lite. For Norges rolle som selvstendig og markert utenrikspolitisk aktør utenfor EU, har det ingen betydning. I det store perspektivet vil selvsagt Øst-Europas inntreden i EU ha en enorm betydning for Europa og kanskje for hele verden. Men eurovinden på Island vil bety mer i Norge enn at titalls millioner østeuropeere blir en del av Brussels rike.

NORSKE POLITIKERE med «No-sild»-Ludvigsen i spissen er den siste tida ignorert i EU-hovedkvarteret. Statsminister og utenriksminister har reist før ham og bedt EU om å droppe minsteprisen på laks. Men tirsdag fikk Ludvigsen beskjed: - Reis hjem - vi hører ikke på dere og gjør uansett som vi vil. Når dette er situasjonen uten at fiskeristormakten Island er medlem av EU, hvordan vil Norges fiskeriinteresser bli behandlet dersom Island blir med og Norge fortsatt står utenfor? Presset for å gi økte EU-kvoter i norsk farvann vil bli formidabelt, hvis Island skal ha hele EU-kommisjonen i ryggen når det skal gjøres avtale med Norge. EU vil dessuten bli langt mer selvforsynt med fisk med Sagaøya i sine rekker.

THORBJØRN JAGLAND har et poeng når han i sin bok «Vår sårbare verden» slår fast at vi må ha en bedre fiskeriløsning for å bli medlem enn EU har gitt oss tidligere. Problemet for Norge er at EU trolig ikke ser sterke nok argumenter for å imøtekomme oss. Norge har både olje og gass og er ikke nasjonalt sett på langt nær så avhengig av fisk som Island. Derfor blir Island møtt med stor velvilje som gir dem gode muligheter til å få en særavtale om fisken sin - en avtale som er så god at den vil framstå som et uoppnåelig eventyr for Kyst-Norge.

OLJE- OG GASSVIRKSOMHETEN har langt større betydning for norsk økonomi enn fiskeriene. Men i motsetning til fisken, har oljevirksomheten ikke så stor betydning for bosetting og sentralisering - og pengene går jo rett i utenlandske fond. Dermed får gassdirektiv og oljesalg mindre betydning for folks standpunkt i EU-saken enn fisken. Det samme gjelder jordbruket som uansett EU-tilknytning stadig får mindre betydning. Jobben med å bygge ned og effektivisere jordbruket har norske politikere satt i gang helt uten hjelp og påtrykk fra Brussel. Fiskeri- og oppdrettsnæringa derimot er morgendagens næring og vil få økt økonomisk betydning. Med Island i EU vil Norge få enda dårligere markedsadgang - uavhengig av EØS-avtalens skjebne. Premissene for videre utvikling av vår framtidsnæring nummer én vil legges uten vår innflytelse. Det er liten trøst at Norge i dag selger fisk til over 100 land utenfor EU - dersom vi konsekvent skal kjøre fisketrailerne gjennom eller fly over det enorme markedet som ligger oss aller nærmest.

MED FLERE MEDLEMSLAND i EU som vil gjøre sin stemme gjeldende, vil det bli vanskeligere å få en god avtale for Norge. Spesielt med Polens millioner av bønder og islandske fiskeriinteresser innenfor unionen. Men det gjenstår å se hvor sterk eurostemningen blir på Island og om nordmenn vil snu kappen etter vinden, som denne gangen kommer fra havet. Islendinger og nordmenn har mye til felles. Også Ola nordmann er like sta som en islandshest.