EUs gassforslag et stort skritt framover

Brussel (NTB-Per Christensen): Olje- og energiminister Marit Arnstad ser EUs siste forslag til gassdirektiv som et stort skritt i riktig retning. Men før Norge får anledning til å gjøre en nærmere studie av følgene, vil hun ikke forskuttere noen EØS-godkjennelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det har skjedd en positiv utvikling. Det britiske kompromissforslaget viser at de norske argumentene har hatt betydning. Men jeg understreker at Norge ikke har tatt endelig stilling til direktivet, sier Arnstad.

Det luxembourgske EU-formannskapets siste utkast, der de britiske formulerlingene om gassledninger til havs er inkludert i teksten, lå an til å bli vedtatt av EUs energiministre i dag. Arnstad deltok på et nordisk frokostmøte før den siste tautrekking i EUs ministerråd tok til.

Skilt ut

Ingen av EU-landene synes å ha motforestillinger mot at sjøledningene blir skilt ut som en egen kategori og definert som en del av produksjonsapparatet, slik Norge hele tiden har krevd. Beslutninger om tredjeparters adgang til rørene skal dessuten tas av det enkelte land, i tråd med det såkalte nærhetsprinsippet, på EU-sjargong kalt subsidiaritet. Også dette hyggelige toner for Norge.

Men innenfor direktivets overordnende målsetting om mer konkurranse på gassmarkedet skal det utarbeides egne regler for sjøledningene, og det er her Arnstad blir skeptisk.

- Hva slags regler, og hvordan skal de håndheves? Dette blir avgjørende for Norge. Økt kontroll for nasjonalstaten er selvsagt bra, men vi trenger en nærmere presisering. Derfor vil jeg verken forskuttere eller avskrive bruken av veto, sier olje- og energiministeren.

Juridisk vasking

Etter et ministervedtak i EU, blir direktivet sendt til såkalt «juridisk vasking» i rådets juridiske avdeling. Her blir prinsippvedtaket ikledd formelt korrekte vendinger. Deretter venter behandlingen i Europa-parlamentet, før direktivet blir presentert for Norge gjennom EØS-komiteen.

- Vi skal bruke den tiden vi har i EØS-prosessen til å vurdere detaljene nærmere. Vel har vi fått et klarere skille mellom hvilke rør som inngår i produksjonen av gass, og hvilke som er en del av landtransporten til forbrukerne. Men det er fortsatt mye som må avklares, sier Arnstad.

Behandlingen av direktivet i parlamentet kan fort ta noen måneder, og det er neppe realistisk å tro at det vil komme i EØS-komiteen før til høsten. Det er Arnstads mål at Norge da kan bli enig med EU om en fortolkning og en praktisering av direktivet som går ytterligere noen skritt i norsk favør.

Hvor stor åpning?

Slaget i EU står først og fremst om hvor stor del av gassmarkedet det er som skal åpnes for konkurranse. De «norske» punktene er det mindre strid om, men ingenting faller på plass, før alt faller på plass. Uten enighet går gassdirektivet i arv til det britiske formannskapet, en utvikling Arnstad ikke tillegger noen negativ betydning for Norge.