EUs grunnlov død og begravet?

Forsker Christian-Marius Stryken i Norsk Utenrikspolitisk Institutt svarer på spørsmål om hva EUs nye grunnlov egentlig handler om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

? -  De 25 EU-landene må alle ratifisere grunnlovstraktaten for at den skal kunne tre i kraft. Betyr Frankrikes nei og et trolig nei fra Nederland i morgen at grunnloven er død og begravd?

-  Det er riktigere å si at grunnloven ligger i respirator. Ratifikasjonen fortsetter i de andre landene. Hvis et stort flertall til slutt sier ja, så kan det skape ny stemning i de landene som har sagt nei. Kanskje vil de ombestemme seg og vise det i nye folkeavstemninger. Det kan også skje at EUs politikere bestemmer seg for å sette i verk grunnloven, eller deler av den, til tross for nei fra enkelte land.

? -  Hva er hovedpunktene i grunnloven?

-  I grunnloven skal alle EUs tidligere traktater samles. Den skal forenkle EU, bringe organisasjonen nærmere folket.

? -  Hva skal forenkles?

-  Grunnloven skal slå fast hva som er EUs kompetanse, og hva som er de enkelte lands nasjonale kompetanse. Samtidig skal ledelsen av EU bli tydeligere. EUs råd skal velge en president for en periode på to og et halvt år. I dag er det et roterende formannskap som styrer et halvt år av gangen. Akkurat nå er det Luxembourg som styrer EU. Ifølge grunnloven skal EU også ha en egen utenriksminister.

? -  EUs eget parlament sa ja til grunnloven. Hvordan styrkes EU-parlamentets makt?

-  Meningen er at EU-parlamentet skal si ja til et lovforslag før det kan bli lov i EU. Parlamentet får også mer innflytelse når det gjelder spørsmål som krever kvalifisert flertall. Grunnloven inneholder også klare definisjoner på hva et kvalifisert flertall egentlig er.

? -  Hvorfor sa Spania ja når Frankrike sa nei?

-  I Spania skapte saken nesten ingen debatt, og valgdeltakelsen var liten. I Frankrike var debatten intens, og valgoppslutningen stor. Men vi bør merke oss at velgerne i disse landene ikke så avstemningene som et ja eller nei til selve EU.

? -  Viser avstemningene at det akkurat nå er en konflikt mellom politikere og velgere i EU?

-  Helt klart. Topp-politikere er merkbart mer positive til den nye grunnloven enn befolkningene er. I Frankrike konkurrerte både en nei-elite og en ja-elite, og nei-eliten fikk folket på sin side.

-  Hvordan vil dramaet om den nye EU-grunnloven påvirke debatten i Norge om folkeavstemning og medlemskap?

-  Det som skjer i andre land, påvirker neppe vår debatt i særlig grad. Fransk nei tjener verken ja- eller nei-sida i Norge. Vi har vår egen nasjonale politiske diskusjon. Det er den som bestemmer både når debatten kommer og hvordan den utvikler seg.

? -  Påvirkes EØS-avtalen som Norge har med EU?

-  Nei, den gjelder adgang til det indre markedet. Både avtalen og markedet ligger fast.

FORSKER Christian Magnus Stryken gir deg svar.