EUs vei mot øst

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Tirsdag startet Europaunionen de formelle forhandlingene om EU-medlemskap med Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovenia, Estland og Kypros. Forventningene til forhandlingene er atskillig mer nøkterne enn da Helmut Kohl og Jacques Chirac spådde at nye medlemmer kunne bli tatt opp allerede i år 2000. Det er mulig at EU ikke kan ta opp nye medlemmer før tidligst i 2005- 2006, kanskje ikke før i 2010.
  • Problemene med å utvide EU østover er mange. Utvidelsen blir dyr. De vanskeligste forhandlingstemaene - felles landbrukspolitikk og fri bevegelse av personer over grensene - er utsatt. Særlig i Tyskland er bekymringen stor over utsiktene til at polske og tsjekkiske arbeidere kan få adgang til et hardt presset arbeidsmarked. Forbundskansler Gerhard Schröder har varslet at forhandlingsprosessen kan bli «vanskeligere og mer komplisert enn forutsatt».
  • Det skaper også problemer at forhandlingene starter før EU har fått avklart sin interne utgiftsdeling og reformene av unionens institusjoner. Det vil bli strid om søkerlandenes politiske innflytelse i disse institusjonene. Og usikkerheten omkring framtida for fellesvalutaen euro vil legge sine egne premisser, mange av dem ukjente, for utvidelsesplanene.
  • Mens de nye søkerlandene gjennom forhandlingene gradvis vil øke sin innflytelse over Europas framtid, vil Norges mulighet for å påvirke EU minske. Bare det å fortsatt sikre den passive deltakelsen i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, vil kreve mye arbeid. Ikke bare Spania, men også de nye medlemslandene, vil kunne stille spørsmål ved Norges markedsadgang.
  • For øyeblikket ser det ikke ut til å være så mange andre faktorer enn en stabil lav oljepris som kan sette fart i den norske EU-debatten. Men den dagen Norge er klar for EU, vil ikke forhandlingene bli like lange som for de nåværende medlemskapsaspirantene.