SELVMORDSBREVET: I selvmordsbrevet skriver Felix at han visste at Eva kom til å vente på ham, at 

sønnen kom til å være nesten voksen når han kom ut og at de ikke ville leve noe lykkelig liv hvis de måtte

vente på ham.  Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADET
SELVMORDSBREVET: I selvmordsbrevet skriver Felix at han visste at Eva kom til å vente på ham, at sønnen kom til å være nesten voksen når han kom ut og at de ikke ville leve noe lykkelig liv hvis de måtte vente på ham. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN/DAGBLADETVis mer

Eva (34) mistet ektemannen etter at han forsøkte å smugle narkotika i Norge

Evas (34) ektemann tok sitt eget liv etter at han ble arrestert av norsk politi. Nå forsøker hun og sønnen (8) å takle sorgen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Nesten hver natt snakker Eva (34) med ektemannen sin.

- Noen ganger klemmer vi hverandre, forteller Eva.

Men i drømmen begynner ektemannen å løpe.

- Jeg roper og skriker. Jeg trygler om at han ikke må forlate meg. Likevel løper han fra meg, forteller Eva.

Så våkner hun og forstår at han ikke er der lengre.

Tok sitt eget liv Det er nå snart ett år siden ektemannen Felix (42) tok sitt eget liv i ei fengselscelle i Eidsberg. «Eva» og «Felix» er pseudonymer, siden hun ikke ønsker at navnene skal stå på trykk.

For politiet var han en hardbarket kriminell, men for Eva og hennes åtte år gamle sønn var han en kjærlig ektemann og far.

Felix' arrestasjon og dødsfall har også ført den lille familien ut i store økonomiske problemer. Etter ektemannens død mottar hun cirka 600 kroner i måneden i barnebidrag. Eva jobber som frisør, og selv tjente hun bare rundt 1200 norske kroner i løpet av de siste tre månedene.

Smuglet amfetamin Denne historien begynner med at en bil, en Mitsubishi Pajero, kjørte fra Litauen 18. januar. I bilen befant det seg 6,4 kilo metamfetamin og cirka 64000 tabletter. Klokka 05.45 kjørte de to 30-åringene i bilen over norskegrensa, ifølge politiet.

Ifølge tiltalen fikk Felix deler av narkotikaen av de to mennene på Lier jernbanestasjon 22.15 samme dag.

BLE TATT MED AMFETAMIN: Her er bagen Felix ble tatt med 18. januar i år. 
Foto: POLITIET
BLE TATT MED AMFETAMIN: Her er bagen Felix ble tatt med 18. januar i år. Foto: POLITIET Vis mer

Rett etterpå ble Felix pågrepet og de to 30-åringene arrestert. Politiet fant også et større pengebeløp i leiligheten til Felix.

I en faks skrev advokaten til Felix, Olle Nohlin, at han regnet med at Felix vil få 5,5 års fengsel for forsøket på smuglingen.

Tatt i 2007 Det var ikke første gang Felix ble tatt for å smugle narkotika til Norge.

I en dom fra Drammen tingrett i 2007 ble Felix dømt til åtte år i fengsel for å ha forsøkt å smugle narkotika i Norge.

Han nektet skyld, men dommerne la til grunn at han hadde hatt en sentral rolle i organisasjonen som sto bak smuglingen. Han slapp ut i 2011.

Mens Felix satt i fengsel, besøkte Eva og sønnen ham hver tredje og hver fjerde måned. Hver fredag klokka 19.00 ringte hun ektemannen. Sønnen var bare to år da faren ble arrestert.

Felix sendte alle pengene han fikk i fengselet rett til familien, forteller enka.

- Vår sønn visste ikke at faren var i fengsel. Vi ville ikke at han skulle få vite det. Han trodde at faren hans jobbet der, sier Eva.

Under oppholdet i norsk fengsel lærte Felix seg godt norsk, tok flere eksamener og håpet å bygge seg ei framtid etter fengselsoppholdet.

VAR BEKYMRET: 1. februar sendte litauerens advokat, Olle Nohlin, en bekymringsmelding til fengselet.

«Jeg besøkte Felix i dag. Han var i vesentlig dårligere stand enn i forrige uke, da jeg besøkte ham sist. Han har latenstid før han svarer/snakker, mangler øyekontakt og virker nedstemt og fjern. Han forteller at han har søvnproblemer og han virker ukonsentrert. Vi snakket om hans familie (kone og sønn på 7 år), som han innser at han har satt i en svært vanskelig situasjon og han gir uttrykk for destruktive tanker. Han fremstår som helt reflektert når han forteller om disse tankene, noe som er skremmende». Her fra Eidsberg fengsel hvor Felix satt. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
VAR BEKYMRET: 1. februar sendte litauerens advokat, Olle Nohlin, en bekymringsmelding til fengselet. «Jeg besøkte Felix i dag. Han var i vesentlig dårligere stand enn i forrige uke, da jeg besøkte ham sist. Han har latenstid før han svarer/snakker, mangler øyekontakt og virker nedstemt og fjern. Han forteller at han har søvnproblemer og han virker ukonsentrert. Vi snakket om hans familie (kone og sønn på 7 år), som han innser at han har satt i en svært vanskelig situasjon og han gir uttrykk for destruktive tanker. Han fremstår som helt reflektert når han forteller om disse tankene, noe som er skremmende». Her fra Eidsberg fengsel hvor Felix satt. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET Vis mer

- Å vende tilbake til Litauen ble vanskelig for ham. Han fikk seg en jobb på en byggeplass, men det var dårlig betalt, forteller Eva.

- Ikke opptatt av penger - Han var hele tida bekymret. Jeg har alltid lurt på hvordan han kunne bekymre seg så stille. Han holdt alt inni seg, både sorg og frykt. En rekke ganger så jeg at han gråt, men ikke som et barn - men som en sterk mann, forteller Eva.

Etter hvert ble situasjonen i Litauen så vanskelig økonomisk at Felix bestemte seg for å reise til Norge i begynnelsen av 2012. Litauen ble hardt rammet av finanskrisa i 2008, og en stor del av befolkningen har reist utenlands for å skaffe penger.

I slutten av januar fikk Eva en telefon fra Felix. Han fortalte at han hadde blitt arrestert.

- Akkurat da ble livet mitt knust i tusen biter. Seinere ble det enda verre, forteller Eva.

Felix fortalte henne at hun måtte lage et liv uten ham. At hun måtte «være alt» for sønnen.

- Skremmende - Vi gråt masse. Jeg sa at jeg kom til å vente på han så lenge som trengtes, forteller Eva.

I fengselet ble Felix stadig mer deprimert.

1. februar sendte litauerens advokat, Olle Nohlin, en bekymringsmelding til fengselet.

«Jeg besøkte Felix i dag. Han var i vesentlig dårligere stand enn i forrige uke, da jeg besøkte ham sist. Han har latenstid før han svarer/snakker, mangler øyekontakt og virker nedstemt og fjern. Han forteller at han har søvnproblemer og han virker ukonsentrert. Vi snakket om hans familie (kone og sønn på 7 år), som han innser at han har satt i en svært vanskelig situasjon og han gir uttrykk for destruktive tanker. Han fremstår som helt reflektert når han forteller om disse tankene, noe som er skremmende».

BA OM HJELP: Advokat Olle Nohlin ba fengslet om å sørge for at Felix fikk tilstrekkelig støtte i den vanskelig situasjonen. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN/DAGBLADET
BA OM HJELP: Advokat Olle Nohlin ba fengslet om å sørge for at Felix fikk tilstrekkelig støtte i den vanskelig situasjonen. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN/DAGBLADET Vis mer

Advokat Nohlin ba fengslet om å sørge for at Felix fikk tilstrekkelig støtte i den vanskelig situasjonen.

Også Eva forsto at noe var galt.

- Skammet seg - Jeg forsto at han var nedfor og at han skammet seg. Han skammet seg over at han hadde satt oss i denne situasjonen, forteller Eva. Litt over en måned etter at Felix ble arrestert kunne endelig Eva besøke ham.

Før hun skulle besøke ham våknet hun rundt klokka 04.00 på natta.

- Jeg forsto at noe forferdelig hadde skjedd. Noe grusomt. Jeg fikk ikke sove igjen, forteller hun.

På vei til Oslo for å hente Eva fikk advokaten en telefon fra fengselet.

- De fortalte meg at Felix hadde tatt sitt liv. Eva brøt sammen på mitt kontor da hun fikk vite hva som hadde, forteller Nohlin.

Nohlin tok med Eva til den litauiske ambassaden før de dro videre til fengselet.

På Eidsberg fengsel fikk de Felix' personlige eiendeler. Egentlig skulle Eva møte mannen den dagen.

- Han var hele mitt liv I selvmordsbrevet skriver Felix at han visste at Eva kom til å vente på ham, at sønnen kom til å være nesten voksen når han kom ut og at de ikke ville leve noe lykkelig liv hvis de måtte vente på ham. Dessuten skammet han seg. Han forsto ikke hvordan han hadde kunnet leve livet så feil.

- Jeg hadde tenkt lenge på hva jeg skulle si til ham. At jeg skulle si at jeg «ville være sammen med ham i glede, smerte og elendighet», slik jeg lovte han under bryllupet. Jeg ville aldri forlate ham, sier Eva i dag.