Evangs register rammet fattigfolks barn

Rundt 90 prosent av de åndssvake som ble sterilisert de ti første årene etter krigen hadde lettere psykisk utviklingshemming.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De ble sett på som bærere av dårlig arvestoff, men var mest av alt ofre for den sosiale nøden de ble født inn i.

Barn av fattige familier fikk oppleve skyggesida av den velferdsstaten Karl Evang, landets mektige helsedirektør fra 1938 til 1972, bygde opp etter krigen.

I stor grad var det sosial nød og fattigdom som fikk disse barna til å komme skjeivt ut i evnemålingene, en gradering av intelligens som bidro til å gi dem diagnosen åndssvak.

Deretter overtok staten omsorgen og tilbød barna et liv på ulike institusjoner som barnehjem, åndssvakehjem og spesialskoler.

Arvelig

Utbyggingen av åndssvakeomsorgen var Helsedirektoratets oppgave, samtidig som helsedirektør Evang så sterilisering som et viktig ledd i det forebyggende helsearbeidet i Norge: I kampen for en sunnere befolkning måtte hyppigheten av arvelige lidelser reduseres. Argumentene for at åndssvakhet var å betrakte som en arvelig betinget defekt, fant Evang hos ledende sosialpsykiatere som blant annet Ørnulv Ødegård.

Dokumenter Dagbladet har funnet i Riksarkivet viser at Karl Evang allerede i etterkrigstidas forarbeider til Lov om omsorg og opplæring av åndssvake refererer til åndssvakhet som en «sykdom, meget ofte arvelig, med et overordentlig vekslende sykdomsbilde ... Det ligger jo i sakens natur at jo høyerestående en åndssvak er, dvs. jo nærmere barnet ligger opp til det normale, desto vanskeligere vil det være for foreldrene å innrømme at barnet ikke er normalt.»

Miljøfaktorer

Utfra datidas viten mente Evang i 1956 at den arvelige bakgrunnen for åndssvakhet var sterkere i det han kaller den høyerestående gruppen, som i dagens termer tilsvarer moderat til lett psykisk utviklingshemming. Samtidig utmerket denne gruppen seg ofte med høy fruktbarhet, påpekte Evang.

Mennesker med moderat til lett psykisk utviklingshemming utgjorde om lag 90 prosent av de åndssvake som ble sterilisert de ti første årene etter krigen, viser tallmateriale fra Helsedirektoratet. I dag er det en utbredt oppfatning at lettere former for psykisk utviklingshemning i stor grad skyldes sosiale og kulturelle faktorer.

I et eget steriliseringshefte som var vedlagt et av Lægeforeningens tidskrifter i 1956 skriver Karl Evang følgende:

«... en åndssvak vil ha meget lettere for å klare seg i et primitivt samfunn enn i et moderne, innviklet industrisamfunn. Det er derfor sosialt sett sykdommen blir mer ondartet ... Selv om den genetiske indikasjon for sterilisering (således) ofte vil kombineres med, eller endog vike i bakgrunnen for andre indikasjoner, er det etter mitt skjønn grunn til å understreke den betydelige rolle som de arvelige sykdommer og defekter spiller. Legestanden har her et særlig ansvar.»