- Evig kamp for å bli hørt

Som mor til en utviklingshemmet sønn, har Ellen Johansen lært seg å slåss. Hun vet hvordan det er ikke å bli tatt på alvor, ikke å bli hørt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun vil kjempe for å sikre Eirik (31) den hjelpen han trenger, for å gi sønnen en meningsfylt hverdag og for at andre skal vise respekt for ham som menneske.

- Det er tøft, men jeg ville aldri vært ham foruten. Eirik er den som har lært meg mest om takknemlighet, sier Ellen.

Eirik er yngstemann i søskenflokken på fire og sterkt psykisk utviklingshemmet. En nærmere spesifisert diagnose, har legene aldri kunnet gi. Mye tyder på at han fikk en alvorlig hjerneskade under fødselen. Han er avhengig av tilsyn døgnet rundt og mangler språk. Blir han fortvilet nok, kommuniserer han det ved å klype, bite seg selv eller andre, eller å lugge. Like fullt utrykker han glede og tilfredshet med en rungende og hjertelig latter.

- I perioder er han stressa og urolig, nærmest psykotisk. Heldigvis går det lenger og lenger mellom hver gang, men det er et sant helvete hver gang det skjer. Da blir han stående og riste og hyle, sier Ellen.

Eirik har vært hos psykolog et par-tre ganger.

- Problemet er at ingen følger opp. Det hadde vært så godt hvis Eirik hadde fått tilbud om en skikkelig utredning. Jeg vet at det er vanskelig å stille diagnose på denne gruppen. Men hadde fagfolkene enda vært ærlige og sagt: «Dette skjønner jeg meg ikke på», hadde man sluppet å miste helt trua på dem, sier Ellen.