Evig kamp mot juryen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge innførte juryordning i straffesaker i 1887.

Siden den gang har det knapt gått en dag uten at

jurister av ulikt slag og kvalitet har motarbeidet

dette lekmannsinstituttet i straffepleien. Så langt

har disse kreftene ikke lyktes med å avskaffe

juryen, men de har kommet langt med salamitak-

tikken. Juryens virkeområde er stadig blitt snevret

inn, og omfatter i dag straffesaker som kan

medføre mer enn seks års fengselsstraff. Det vil

i praksis si i drapssaker, alvorlige narkotikaforbry-

telser, alvorlige seksualforbrytelser og grove ran.

Nå melder Høyre at partiet vil avskaffe juryen og

erstatte den med en meddomsrett som settes med

to jurister og fem lekdommere. Standpunktet kan

ikke overraske noen ettersom Høyre har vært

negativ til juryordningen i 120 år. Begrunnelsen

er heller ikke overraskende. Som så mange andre

juryskeptikere mener Høyre at det er juryens

manglende begrunnelse for sin beslutning, som er

hovedproblemet. Dette spørsmålet dukker nå opp

i en annen form. I sommer fastslo FNs mennes-

kerettighetskomité at den norske praksisen med å

avvise anker til lagmannsretten uten begrunnelse,

er i strid med konvensjonen om sivile og politiske

rettigheter. Enkelte mener dette også truer jury-

ordningen. I så tilfelle har FN et stort problem med

USA og Storbritannia der juryen står fjellstøtt.

Juryordningen er en garanti for at det er en

levende forbindelse mellom lovverket og folkets rettsfølelse. Det foreligger ikke noe materiale som tilsier at juridiske dommere er bedre til å avgjøre skyldspørsmålet i straffesaker enn en jury. Juryens manglende begrunnelse er et forhold som må veies opp mot verdien av et system som gir god rettssikkerhet og bred tillit til straffeprosessen og

domstolene. En meddomsrett har ikke samme verdi fordi den ensidig forskyver makt i lukkede rom til domstolens jurister. Det er nettopp dette jurymotstanderne ønsker. De våger bare ikke å si det høyt.