Evig nordisk krig

Insinuasjonene hagler og perfiditetene flyr mellom våre ellers fredelige naboland Sverige og Danmark. Hva er det som foregår?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I DISSE JULIDAGER, når Øresund glitrer innbydende mot turistene på vei mellom Sør-Sverige og Sjællands lave land, er det få som tenker på at disse tre- fire kilometer av dovent saltvann representerer et skille av til dels dramatisk karakter. Jeg sikter til skillet i mentalitet, i politisk kultur og uttrykkssett, mellom de to samfunnene på hver side av sundet.

I det siste har disse forskjellene slått ut i en heftig strid om innvandringspolitikken. Danske og svenske politikere og medier hakker på hverandre så det gnistrer. Ord som «uforskammet», «uansvarlig», «udemokratisk» flyr over vannet, for ikke å snakke om folkemeningens mindre subtile aggresjoner.

DET SVENSKE politiske etablissementet har lenge ansett dansk innvandringsdebatt som farlig grumset, og vist til tendenser i opinion og politikk som tyder på en beklagelig tillukking av det danske samfunnet overfor asylsøkere. Det vakte bekymring i Sverige at nabolandets valgkamp sist høst brakte fram innlegg så innvandringsfiendtlige at de knapt ville vært tolerert i noen svensk valgkamp - en «rå populisme» som svenske politikere fryser av. Partiledere i Stockholm har også åpenlyst fordømt den nye danske regjeringens tilstramningstiltak, med en vilje til innblanding i et annet land som i seg selv er uvanlig.

Danskene svarer med å framheve de tilløp til sensur og selvsensur som de ser at svenskene pålegger seg, av frykt for ikke å opptre politisk korrekt i integrasjonsdebatten. Det vakte nærmest skadefryd i Danmark at en storavis som Dagens Nyheter stanset en nokså uskyldig annonse fra det populistisk partiet Sverigedemokraterna. Ingen danske medier ville drømme om å sensurere en meningsytring på denne måten. Enda større oppmerksomhet har det vakt at forfatteren av et mildt rasistisk leserbrev, som knapt ville vakt oppmerksomhet i Danmark, ble stilt for retten og dømt i Sverige for å ha oppfordret til «hets mot folkgrupp», etter en paragraf i den svenske straffeloven som i motsetning til den tilsvarende danske blir flittig nyttet av domstolene.

SVENSK POLITISK KORREKTHET mot dansk tolerant ironi: Det er ikke første gang det slår gnister av denne konstellasjonen. Faktisk er striden bare det siste utslaget av en større underliggende uoverensstemmelse, som går mellom det vi utenforstående må oppfatte som det typisk svenske kontra det utpreget danske. For der Sveriges politiske kultur kjennetegnes av sansen for det korrekte og av preferansen for det effektive og målrettede, er den danske atskillig mer kroket og ironisk, med ondskapen på lur som latterens faste bakside. Disse ulikheter i offentlig gemytt avspeiles over vide felt, fra selskapsformer til debattstil, men de farger også i høy grad de to samfunns oppfatning av hverandre på grunnplanet som en uformell, men evig nordisk krig. Sverige er nærmest et diktatur, slik lyder en alminnelig mening i Danmark. Det danske lettsinnet gjelder bare overflaten, mener gjerne svenskene, som bak den danske elskverdighet ser en innforstått seg-selv-nok-holdning, som kan slår ut i likegyldighet, om ikke i intoleranse.

ALDRI HAR MAN VEL sett et tydeligere utslag av denne motsigelsen enn i siste ukes annonsekrig.

Sist søndag brakte Dagens Nyheter en helsides annonse fra Dansk Folkeparti så dansk-ironisk at man kunne dø av latter. Til overmål har den vakt slik forurettet harme i Sverige at man knapt kan forestille seg noe mer «svensk» enn dette. Hør bare:

En smilende Pia Kjersgaard takker i annonsen det svenske folket for den støtten hun og hennes parti har fått - ikke i den politiske eliten, selvfølgelig, men blant folk flest. Annonsen trykker ca. 50 hilsener som Dansk Folkeparti har mottatt fra meningsfeller i Sverige, som ønsker seg et tilsvarende parti i hjemlandet, og som beklager «sossediktaturet» og tabuiseringen av innvandringsdebatten i Sverige.

Dagens Nyheter lar ikke denne uforskammetheten passere upåtalt. Samme dag slår redaktøren til med en kraftig hovedleder mot «den råa högerpopulismen» i annonsen. Et slikt parti som Kjersgaards vil man absolutt ikke ha i Sverige. Avisa passer også på at det samme dag trykkes tall fra en ny opinionsmåling som viser at tre av ti svensker ville kunne tenke seg å stemme på et innvandrerkritisk parti ved høstens valg - hvis et slikt parti fantes. Underforstått: så alvorlig er trusselen fra Danmark!

OG DET GRAVALVORET fortsetter. Mandag bringer DN en serie uttalelser fra svenske politikere både til høyre og til venstre, som går kraftig ut mot Kjersgaards innblanding i deres valgkamp, og som angriper avisa for i det hele tatt å ha gitt plass for annonsen. Mange lesere har sagt opp sitt abonnement i avsky, får vi vite. At det likevel var rett å trykke Dansk Folkepartis «motbjudande annons», blir begrunnet i en lang redegjørelse fra avisas ansvarlige utgiver, som viser at publiseringen har skjedd bare ytterst motvillig og etter de største overvinnelser i redaksjonen. I de følgende dagene har så debatten bølget fram og tilbake, vesentlig med den tendensen at Pia Kjersgaards perfide humor avvises med en dyp og grunnleggende forurettelse.

ER DET IKKE VELSIGNET at vår rasjonelle verden fortsatt kan framvise slike utslag av nasjonale gemytter i kok?