Regionopprøret:

«Evige maktkamper og utmattende prosesser»

I et notat til den politiske ledelsen i Finnmark og Troms beskriver de ansatte i fylkeskommunen en dysfunksjonell arbeidsplass preget av evige maktkamper mellom de to geografiske delene av sentraladministrasjonen.

SAMMENSLÅTT: Motstanden mot sammenslåingen av Troms og Finnmark var størst i Finnmark. Nå advares den politiske ledelsen i fylket om sterk misnøye blant de ansatte i Vadsø. Foto: Caviglia Denis \ Hemis.fr / NTB
SAMMENSLÅTT: Motstanden mot sammenslåingen av Troms og Finnmark var størst i Finnmark. Nå advares den politiske ledelsen i fylket om sterk misnøye blant de ansatte i Vadsø. Foto: Caviglia Denis \ Hemis.fr / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Da Finnmark og Troms ble slått sammen med tvang 1. januar i år, var det ifølge regjeringen fordi det skulle legge til rette for samordnet oppgaveløsning, samordningen av sektorer og prioriteringer, og for sektorovergripende initiativer.

Det skulle gi forenkling, stordriftsfordeler og en tydeligere ansvarsfordeling. De ansatte i den sammenslåtte fylkeskommunen tegner et ganske annet bilde.

BLE ADVART: Fylkesrådsleder i Troms og Finnmark Bjørn Inge Mo har mottatt flere varsler fra ansatte om arbeidsforholdene i fylkeskommunen siden tvangssammenslåelsen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
BLE ADVART: Fylkesrådsleder i Troms og Finnmark Bjørn Inge Mo har mottatt flere varsler fra ansatte om arbeidsforholdene i fylkeskommunen siden tvangssammenslåelsen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

De forteller om opprivende maktkamper og to ulike arbeidskulturer hvor det har kræsjet totalt i stedet for at en har fått fram det beste fra begge hold.

- Utmattende

Både i mai og i oktober møtte Fagforbundets representanter fra Finnmark, med den politiske ledelsen i fylkesrådet i den nye regionen.

I et notat de utarbeidet i forkant av møtet, legges det lite imellom:

«I vår nye organisasjon skjer nå en tidvis nedbygging av kompetanse, ledelse og ressurser i øst. Vi er på enkelte avdelinger vitne til evige maktkamper om ledelse, midler, ansvar og ressurser mellom øst og vest – kamper øst alltid taper, da man er i mindretall. Prosessene er utmattende og folk som har orket å si fra er nå i ferd med å gi opp, heter det i notatet som var signert fire lokale ledere i Fagforbundet: Bjørg Tapio, leder Fagforbundet Finnmark, Kristin Rushfeldt, leder av Fagforbundet i Vadsø, Ida Thorseng Huru, plasstillitsvalgt fylkeshuset Vadsø, og Lillian Iversen hovedtillitsvalgt fylkeskommunen.

Øst er i denne sammenheng Vadsø og Vest Tromsø - en betegnelse som brukes i den sammenslåtte fylkeskommunen i et forsøk på å unngå skillet mellom Finnmark og Troms.

Nestleder Fagforbundet Vadsø Aron Haraldsen sier notatet beskriver den virkeligheten de ansatte beskriver.

- Når jeg snakker med ansatte i alle ledd, så er det dette de forteller meg. Det foregår en maktkamp, der de i Vadsø føler seg tilsidesatt. Det er en håpløs situasjon og folk er fortvilet, sier nestlederen i Fagforbundet Vadsø. Han er ikke ansatt i fylkeskommunen, men fikk rollen som talsperson i denne saken.

Virksomhetsleder sa opp

Forrige uke var begeret fullt for en virksomhetsleder på avdeling for næring i sentraladministrasjonen, avdeling Vadsø.

Vedkommende sa opp sin stilling og begrunnet dette med uholdbare arbeidsforhold.

Oppsigelsen ble sendt til store deler av den administrative ledergruppa, i tillegg til flere fylkespolitikere, blant dem fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) og fylkesråd for næring og miljø Karin Eriksen (Sp).

I oppsigelsen, som Dagbladet har sett, skriver vedkommende at hun har opplevd å bli undervurdert, utelatt fra møter og fratatt arbeidoppgaver og har stillingstitteler og lønn.

- Jeg er vant til høye forventninger, og til å forvente at mine ledere og kollegaer leverer og gjør sitt beste for at kollegiet som helhet leverer best mulig. Jeg er også vant til å bli respektert, lyttet til og at man i et lederkollegium støtter og tar vare på hverandre. Aldri har jeg opplevd en organisasjon som svikter mer på disse områdene, enn Troms og Finnmark fylkeskommune i 2020, skriver vedkommende i brevet.

Hun peker også på flere eksempler og beskriver blant annet hvordan hun fikk muntlig beskjed om at hun ikke lenger skal være konstituert i en lederstilling hun har innehatt, og at hun vil bli satt ned i lønn med tilbakevirkende kraft, fra 11 dager før hun for beskjeden.

Oppsigelsen skal etter det Dagbladet får opplyst ha vekket oppsikt. Vedkommende skal imidlertid ha valgt å trekke oppsigelsen etter løfter om bedring.

Den aktuelle lederen vil ikke kommentere saken ovenfor Dagbladet, men bekrefter at oppsigelsen er trukket.

Vil splitte

Det rødgrønne fylkesrådet bestående av Sp, Ap og SV, har nedfelt i sin plattform at de jobber for å dele fylkeskommunen igjen. Samtidig har de hatt ansvaret for sammenslåingsprosessen.

Som Dagbladet tidligere har meldt, har sammenslåingen ikke gitt færre byråkrater, men flere. Det har også blitt flere ledere. Sentraladministrasjonen er delt mellom Vadsø i gamle Finnmark og Tromsø, som ligger en over ti timers lang kjøretur fra hverandre.

Avtalen som ble inngått i regionen før sammenslåingen, var at det skal det være like mange ansatte i sentraladministrasjonen på hvert sted. Det skal også være en stedlig ledelse for hver funksjon.

Toppsjefen i administrasjonen har tittel administrasjonssjef og sitter i Tromsø. Men i Vadsø er det en assisterende administrasjonssjef, som er stedlig leder på Finnmark-kontoret.

Slik er det på alle nivåer:

Av fire fagdirektører under toppsjefen sitter to i Vadsø og to i Tromsø. På motsatt administrasjonssted sitter det en stedlig ledelse.

Byråkratisk

Fra ståsted Finnmark oppleves det at både ressurser og de mest prestisjefulle oppgavene havner i Tromsø. Der det tidligere var en flat struktur og kort vei til toppen, beskriver flere det nå som gammeldags og byråkratisk.

-Det har blitt ledd over ledd. Jeg får høre at dersom en skal ha tilgang til et arkiv, så må en gå via en leder som går via en leder igjen, sier Aron Haraldsen.

Fagforbundet har bed fylkesrådet om å sette i gang en rekke konkrete tiltak for å sikre at begge administrasjonssted beholder og utvikler kompetanse og får en likeverdig fordeling av ledelsesfunksjoner, midler, ansvar og utviklingsoppgaver.

- Det skorter også på trivielle ting. Det kan ta uker og måneder før de får arbeidskontraktene sine. Det har gått vel fort i svingene. Medbestemmelsen fungerer ikke, arbeidsmiljøutvalget har ikke vært oppe å gå og de har blitt lovet e arbeidsmiljøundersøkelser som er utsatt og utsatt, sier han.

- Har det vært en bedring?

- Nei, tvert imot. Jeg synes det blir bare verre og verre. Vi har møter med politikerne og de sier det skal ordne det, men det skjer ingenting. Utgangspunktet var vel dødfødt, når dette skulle tvinges gjennom på reint prinsipp. I Trøndelag brukte de tre år på dette og fortsatt humper og går det.

Annerledes i Troms

Også i Tromsø er det frustrasjon over et stort antall ledere, men bildet ser annerledes ut fra denne delen av regionen.

Uten at de ønsker å la seg sitere med navn, forteller ansatte i Troms om et nærmest paranoid Finnmark. Samtidig mener de at en må ta innover seg at det lettere å skaffe kompetent arbeidskraft i Tromsø med 76 000 innbyggere enn i Vadsø med 6000 og at de har fått forholdsmessig mange stillinger.

Regionsleder for Fagforbundet i Troms Hilde Bernhardsen, er mer diplomatisk i tonen:

- I alle omstillingsprosesser er det usikkerhet. Dette er en stor prosess, det er to fylker som slår seg sammen innenfor et digert området. Prosessen har hatt mye kortere tid enn i de andre regionene. Det har vært noen forsinkelser, og det kan være med å skape uro og usikkerhet ovenfor de ansatte. Situasjonen oppleves nok ganske forskjellig for våre medlemmer i gamle Troms og i gamle Finnmark. Det er vi fullt klar over og vi jobber godt sammen og hver for oss for hele tida til det beste for våre medlemmer, sier hun.

- Naturlige interessemotsetninger

Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) minner om at Troms og Finnmark har eksisert i elleve måneder.

- Det er etablert samarbeidsforum med de tillitsvalgte og hovedverneombudene, og vi opplever å ha en konstruktiv dialog med de tillitsvalgte, sier han til Dagbladet og fortsetter:

- Samarbeidsforumet, drøftingsmøter og arbeidsmiljøutvalg skal vi bruke til å drøfte og avklare fremtidige tvistespørsmål. Det foreligger ingen drøftingsprotokoller fra de tillitsvalgte som påpeker konflikter og maktkamp i organisasjonen.

Ifølge fylkesråden er prosessen med utvikling av en arbeidsmiljøundersøkelse drøftet med de tillitsvalgte.

- I en slik stor endringsprosess som Troms og Finnmark har vært og er i, er det naturlig med interessemotsetninger. Et godt arbeidsmiljø får man i godt samspill med hverandre. For øvrig er den oppsigelsen som omtales er trukket, og vedkommende er fast ansatt i Troms og Finnmark fylkeskommune, sier Mo.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer