Exit bin Laden?

Afghanerne sulter og fryser i hjel uten at utenverdenen bryr seg. USA er mest opptatt av terroristen Osama bin Laden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I GÅR STARTET rettssaken i New York mot fire av dem som er tiltalt for å ha vært med på å sprenge USAs ambassader i Kenya og Tanzania i lufta i august 1998. 224 personer, blant dem 12 amerikanere, ble drept. Mannen som ifølge USA sto bak bombeattentatene, er den saudiarabiske milliardæren Osama bin Laden. Han holder til i Afghanistan. USA har tilbudt snaue 45 millioner kroner til den eller de som tar bin Laden til fange. Hittil har den fundamentalistiske Taliban-bevegelsen, som styrer Afghanistan, nektet å utlevere terroristlederen. Men i går åpnet de skjeggete herskerne i Kabul for en løsning. I et intervju med den britiske avisa The Times sier Taliban-representanter at de kan gå med på å deportere bin Laden til et tredjeland. Som motytelse vil de ha vestlig anerkjennelse.

Utspillet kommer på et tidspunkt hvor hungersnød, sult og kulde herjer det borgerkrigsrammede landet. I to år har det vært uår, og hundretusener står i fare for å dø av sult. Flere hundre tusen mennesker er interne flyktninger og lever under kummerlige forhold. I løpet av et par dager i forrige uke frøs 480 flyktninger i hjel i leirer i nærheten av byen Herat i det vestlige Afghanistan.

TALIBAN, som begynte som en studentbevegelse, feide inn på den afghanske krigsarenaen i 1994 og erobret Kabul i september 1996. Taperne var mujahedin, de såkalte hellige krigerne som noen år før hadde kastet de sovjetiske okkupantene ut av Afghanistan. Mujahedin-gruppene dannet etter Kabuls fall den såkalte nord-alliansen, og har i over seks år kjempet mot Taliban. Alliansen lider av sterk indre splittelse og kontrollerer i dag bare ti prosent av Afghanistan. Avhengig av vær og årstid bølger kampene fram og tilbake - mens sivilbefolkningen lider. Bare Pakistan, Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene har anerkjent Taliban. Det styrtede mujahedin-regimet representerer Afghanistan i FN. Derfor er det av aller største viktighet for Taliban å bli anerkjent internasjonalt.

INNTIL OSAMA BIN LADEN ble USAs samfunnsfiende nummer én, hadde amerikanerne et brukbart forhold til Taliban. Amerikanerne så realpolitisk og økonomisk på situasjonen. Taliban ble støttet av Pakistan og kunne bli sterke nok til å få militær kontroll over det uregjerlige og splittede Afghanistan. Et stabilt Afghanistan betyr ikke bare mye for landets naboland, men også for supermakten USA. For her er det oljeinteresser inne i bildet. En oljerørledning fra de rike oljefeltene i Kaukasus og Sentral-Asia har vært planlagt gjennom Afghanistan på vei til framtidige kjempemarkeder i Pakistan, India, Japan og Kina. På grunn av borgerkrigen i Afghanistan ligger planene om rørledningen på is, men det betyr ikke at de er skrinlagt. Det er i denne sammenhengen man må se Talibans tilbud om å deportere Osama bin Laden.

USA VIL GANSKE SIKKERT kreve å få stille Osama bin Laden for retten. Men forsvinner han fra Afghanistan, vil USAs holdning overfor Taliban ganske sikkert bli myket opp. Det samme gjelder FNs sikkerhetsråd som har innført sanksjoner mot Afghanistan for å tvinge Taliban til å utlevere den saudiarabiske terroristlederen. I dag frykter mange at FN-sanksjonene kan få alvorlige konsekvenser for det internasjonale hjelpearbeidet blant de fattige afghanerne.

Vestlig dobbeltmoral i utenrikspolitikken er intet nytt fenomen, og det er derfor ikke utelukket at USA og andre vestlige land kan komme til å anerkjenne Taliban. Det vil imidlertid være imot russernes vilje. Av frykt for fundamentalistisk smitteeffekt støtter Russland og Afghanistans sentralasiatiske naboland gruppene som slåss mot Taliban. Russerne mener også at makthaverne i Kabul er innblandet i Tsjetsjenia-krigen. Det som er helt sikkert, er at Talibans ekstreme tolkning av muslimenes hellige lover er i strid med moderne menneskerettighetsprinsipper.

DET ER INGEN SOM SPØR hva den vanlige afghaner mener. Verden bryr seg heller ikke om han eller hun sulter eller fryser.