Få afghanere vet hvorfor vestlige styrker er i Afghanistan

Har ikke hørt om terrorangrepene mot USA. - Uten tvil uheldig for koalisjonen, mener norsk Afghanistan-ekspert.

UVITENDE OM TERRORANGREP MOT USA: Få afghanere vet hvorfor norske styrker er i Afghanistan, ifølge fersk rapport. Her er norske spesialsoldater på oppdrag i Afghanistan. Foto: Forsvaret
UVITENDE OM TERRORANGREP MOT USA: Få afghanere vet hvorfor norske styrker er i Afghanistan, ifølge fersk rapport. Her er norske spesialsoldater på oppdrag i Afghanistan. Foto: ForsvaretVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Afghanere flest aner ikke hva som er årsaken til hvorfor de internasjonale styrkene er i landet, skriver nyhetsbyrået Reuters.

En rapport utarbeidet av The International Council on Security and Development (ICOS) viser at få kjenner til angrepene USA ble utsatt for 11. september 2001.

- Uheldig I en stikkprøve tatt i Helmand- og Kandahar-provinsene, der Taliban har et betydelig fotfeste, er det 92 prosent av 1000 afghanske menn som gir inntrykk for at de ikke vet om angrepene - selve årsaken til koalisjonens store tilstedeværelse i regionen.

- Det er uten tvil uheldig for USA og de internasjonale styrkene om lokalbefolkningen ikke vet om 11. september, eller ikke tror på at det er en sammenheng mellom angrepene og tilstedeværelsen, sier Afghanistan-ekspert og NUPI-rådgiver Helge Lurås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Dagbladet.

- Det er en fordel om folk i Afghanistan ser på de fremmede soldatenes tilstedeværelse som et utslag av selvforsvar istedet for at man ser på det som et uprovosert angrep, fortsetter han.

- Gjør jobben lettere for Taliban Lurås får støtte av ICOS-sjef Norina MacDonald.

- Mangel på kjennskap om hvorfor vi er der bidrar til mye negativitet mot NATOs militære operasjoner og gjør jobben lettere for Taliban. Vi må forklare det afghanske folk hvorfor vi er her, og både overbevise dem og vise dem at deres fremtid er bedre uten Taliban, sier MacDonald til Reuters.

HVA GJØR DU HER? En afghansk gutt hilser på en amerikansk soldat som er på støtteoppdrag ved en militær post langs en vei i Kandahar-provinsen. En ny rapport viser at få afghanere vet hvorfor styrkene er i landet. Foto: Reuters/Erik de Castro/Scanpix
HVA GJØR DU HER? En afghansk gutt hilser på en amerikansk soldat som er på støtteoppdrag ved en militær post langs en vei i Kandahar-provinsen. En ny rapport viser at få afghanere vet hvorfor styrkene er i landet. Foto: Reuters/Erik de Castro/Scanpix Vis mer

Men Lurås finner det vanskelig å tro på tallene MacDonalds organisasjon presenterer i dag.

- Jeg synes det er litt underlig om man ikke vet eller har hørt om terrorangrepene 11. september. 92 prosent er et høyt tall, sier han.

- Det er interessant om man kan finne ut hvordan spørsmålet ble stilt. Om spørsmålet var om de trodde angrepene var den reelle årsaken til koalisjonens tilstedeværelse, så kan det stemme godt overens med konspirasjonsteoriene som går rundt i Afghanistan - altså at mange tror at man er der for å ta naturresurssene og lignende, forklarer Lurås videre.

Han utelukker ikke at lokalbefolkningen enkelte avsideliggende områder i Afghanistan har liten eller ingen kjennskap til det som skjer ute i verden.

På sitt verste Krigen i Afghanistan har snart vart i ti år og sikkerheten har aldri vært verre. I juni slo FNs generalsekretær Bank Ki-moon fast at sikkerheten har forverret seg fra året før, og den gang sa Lurås at den kom til å bli enda verre.

- Jeg tror ikke vi kommer til å se en forbedring. Vi kommer denne sommeren til å se samme tendens som man ser nå: en økning i antall drepte og sårede på begge sider, sa Lurås til Dagbladet.

UHELDIG: Afghanistan-ekspert og NUPI-rådgiver Helge Lurås mener det er uheldig om lokalbefolkningen ikke har hørt om angrepene mot USA 11. september. Foto: NUPI
UHELDIG: Afghanistan-ekspert og NUPI-rådgiver Helge Lurås mener det er uheldig om lokalbefolkningen ikke har hørt om angrepene mot USA 11. september. Foto: NUPI Vis mer

Han fikk rett - aldri før har militære og sivile tap vært så høye, ifølge Reuters.

Men likevel er fokuset nå på når man skal trekke seg ut. Ifølge CNN kan tilbaketrekningen begynne allerede tidlig til neste år.

Innen juli til neste år skal to eller tre afghanske provinser gå over til afghansk kontroll dersom koalisjonen får det som de vil. Til tross for at planene fremdeles er et røft estimat, blir det stadig klarere at afghanske myndigheter så tidlig som i mars til neste år vil ta over sikkerheten i noen områder, skriver CNN.

Kanalen melder at det er de rolige provinsene Parwan, Bamiyan og Panjshir som kan være aktuelle som de første under afghansk kontroll.

Tviler på sikkerhetsstyrkene Ifølge ICOS-rapporten tror hele 61 prosent av de spurte i Helmand og Kandahar at sikkerhetsstyrkene ikke vil klare å tilby god nok sikkerhet USA og NATO trekker seg ut. 56 prosent tror afghansk politi hjelper Taliban.

Rapporten slår fast at det er et klart potensiale for at afghanske sikkerhetsstyrker kan bytte side etter å ha blitt trent av NATO-styrkene.

PÅ SITT VERSTE: Aldri før har militære og sivile tap vært så høye. Foto: Reuters/Erik de Castro/Scanpix
PÅ SITT VERSTE: Aldri før har militære og sivile tap vært så høye. Foto: Reuters/Erik de Castro/Scanpix Vis mer
Children and a Afghan policeman look at a US soldier from L Trp 4/25CR, during a patrol outskirts of Kandahar City, Afghanistan, Sunday, Oct. 24, 2010. (AP Photo/Rodrigo Abd)
Children and a Afghan policeman look at a US soldier from L Trp 4/25CR, during a patrol outskirts of Kandahar City, Afghanistan, Sunday, Oct. 24, 2010. (AP Photo/Rodrigo Abd) Vis mer