Under sitt årlige foredrag om etterretningssituasjonen, tok generalløytnant og sjef for E-tjenesten, Kjell Grandhagen, også opp Snowden-lekkasjene.
- Halvannet år etter Snowden-lekkasjene er tiden moden for å sette det som den gang framkom i et litt større perspektiv. Det er ikke min oppgave å forsvare hva ulike etterretningstjenester har gjort opp gjennom årene, og det er helt sikkert - i historiens lys - gjort en rekke feil, medga Grandhagen, før han fortsatte:
• Les hele foredraget her.
- Få endringer - Min hovedobservasjon er likevel at Snowden-lekkasjene har resultert i svært få grunnleggende endringer i hvordan etterretningstjenester arbeider. Noen justeringer av lovgivning og oppgaver har funnet sted, men i all hovedsak fortsetter virksomheten som tidligere. Og grunnen til at det fortsetter er at de myndighetene som bestemmer i ulike land ønsker at det skal fortsette. Mens forsvarsbudsjettene er redusert i svært mange land, ser man mange steder en økning i etterretningsbudsjettene.
Grandhagen forklarer dette med at etterretning er avgjørende for nasjonenes sikkerhet.
- Utfordringer - Med det trusselbildet vi i dag ser, er situasjonsforståelse og varsling av avgjørende betydning.
- Av og til hører jeg folk si:
- Selvfølgelig skal E-tjenesten ha de metodene den trenger for å jakte terrorister - det er masseovervåkning vi ikke vil ha. Da må jeg som fagmann få si følgende:
- De terroristene vi kjenner identiteten til er det meget enkelt å holde orden på. Det er ikke det som er dagens utfordring. Utfordringen dreier seg om det store antallet potensielle terrorister vi overhodet ikke kjenner identiteten til.
- Da har vi ikke et foto eller et telefonnummer å ta utgangspunkt i. Så når vi leter etter den berømte nåla i høystakken, leter vi ikke engang etter en nål, men etter et halmstrå med omtrent samme farge og lengde som de andre halmstråene. Det er dagens utfordring, sier Kjell Grandhagen.
