Få Norge på nettet: fjern tellerskritt

Internett representerer et like viktig gjennombrudd som introduksjonen av elektrisitet. Politikerne snakker og snakker om Internett og informasjonssamfunnet, men det enkleste og mest opplagte håndgrepet er ennå ikke tatt. Fjern tellerskritt på lokale telefonsamtaler og integreringen av Internett i Norge vil gå dobbelt så fort og bli vesentlig mer demokratisk enn i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Å droppe lokale tellerskritt løser ikke alle utfordringer vi står overfor på terskelen til e-samfunnet, men det ville gitt store fordeler for hele Norge - blant annet ved å redusere det digitale klasseskillet som nå bygger seg opp.

Mens 10 % av amerikanerne handlet på nettet i 1998, er det tilsvarende tallet for de nordiske landene i underkant av 4 %. For hele Europa er tallet 1,5 %. I siste nummer av Time Magazine bekreftes det internettguruen Nicholas Negroponte fortalte Kjell Magne Bondevik for snart to år siden: At hovedgrunnen til at Europa ligger så langt bak USA i bruk av Internett er dyre tellerskritt på lokalsamtaler - inntekter som ikke ville ha eksistert i et deregulert marked for teletjenester.

Time Magazine spår at det kan ta flere år før deregulering og konkurranse tvinger europeiske teleselskaper til å innføre faste takster på lokalsamtaler slik USA har hatt i flere tiår. Og sammenslåingen av Telia og Telenor gir ikke grunn til optimisme for Norges vedkommende. I mellomtiden befester USA sin økonomiske og kulturelle dominans i hele Internett-sektoren, en sektor som i løpet av fire år i USA har blitt like stor som landets bilindustri. Samtidig rammer dagens norske teletakster hele spekteret av nettbrukere - fra skolejenter og pensjonister til vanlige arbeidstakere og nytenkende næringslivsledere.

I USA er ungdom og eldre ofte de hyppigste brukerne av nettet fordi de har tid til å surfe. I Norge er tellerskritt den største kostnadskomponenten ved bruk av Internett og derfor også den mest urettferdige for svake grupper. Dette er også reflektert gjennom at de hyppigste brukerne er de med høyest inntekt. Med flate lokaltakster vil norske barn, ungdom og pensjonister kunne bruke nettet uten å straffes med skyhøye telefonregninger. Ifølge Telenor vil 40 % av norske husstander ha Internett-tilkobling ved utgangen av 1999, og som for annen ny teknologi, øker fordelene med antall brukere. Nettifiseringen av Det norske hjem drives i dag i stor grad ut fra ønsket om å kunne telependle via Internett, og allerede nå er flere nordmenn tilkoblet hjemme enn fra jobb. Hvis 50 % av norske arbeidstakere jobbet hjemmefra en dag i uken, ville biltrafikken til og fra arbeidsplasser kunne reduseres med opp mot 5 % og kollektivtrafikken ville avlastes tilsvarende.

Med flate lokaltakster ville småbedrifter kunne bruke nettet på en måte som i dag er reservert store virksomheter med mange nok brukere til å forsvare dyre faste oppkoblinger. Det ville være enklere å benytte ekstern, telependlende arbeidskraft, og medarbeidere kunne tatt nettbasert opplæring uten formidable telekostnader. I nettverksøkonomien blir stadig flere kunnskapsarbeidere frilansere og selvstendig næringsdrivende. I dag utgjør de såkalte «e-lansere» 16 % av den amerikanske arbeidsstokken. Det er ingen grunn til å tro at ikke denne utviklingen vil skje også i Norge. Kutt tellerskritt, og vips vil norske kunnskapsarbeidere øke sin lønnsomhet og mulighet for telependling dramatisk. Økt bruk gir også raskere oppbygging av kompetanse rundt Internett, noe som i dag er mangelvare og bremser for utviklingen av nettbaserte tjenester. Internett representerer et like viktig gjennombrudd som introduksjonen av elektrisitet. Nettverkingen av hele vår økonomi gir Norge mulighet til å konkurrere i helt nye markeder og helt nye bransjer. I en verden hvor geografi er mindre viktig enn kunnskap, er Norge like få tastetrykk unna som New York.