Få senreaksjoner blant tsunamihjelpere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De aller fleste av dem som ble sendt ut for å hjelpe eller rapportere om tsunamikatastrofen 2. juledag 2004, har ikke fått posttraumatiske senreaksjoner.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har gjort en spørreundersøkelse blant de 626 nordmenn som ble sendt til katastrofeområdet i dagene etter ulykken.

9-10 måneder etter at de kom hjem svarer 91 prosent at de har et lavt nivå av stressreaksjoner.

9 prosent - 19 personer - svarer derimot at de har et moderat/høyt stressnivå som følge av det de opplevde under katastrofedøgnene.

- De fleste har taklet det de så og opplevde uten å noe alarmerende høyt stressnivå. For de 22 prosentene som befant seg i området da tsunamien rammet, og opplevde at de var i livsfare, er stressfaktoren høyest, sier forsker Siri Thoresen.

Noe som overrasket i undersøkelsen var at det ikke var stor forskjell i stress mellom de som var ute og de som jobbet med katastrofen hjemmefra.

De tre hovedgruppene som reiste til de tsunamirammede områdene - spesielt Thailand - i dagene etter ulykken, var politifolk, personell fra de humanitære organisasjonene og journalister.

De to første gruppene var stort sett godt forberedt på hva de ville møte, journalistene var minst forberedt.

Arkivfoto: SCANPIX
Arkivfoto: SCANPIX Vis mer

De mest belastende opplevelsene var fare (for dem som var der da tsunamien kom), vitneopplevelser og groteske inntrykk, å avvise mennesker som trengte hjelp og bli utsatt for utskjelling eller trusler.

(NTB)