- Få studielånsrenta under 5%

- Politikerne må ta styringen over studielånsrenta og få den under fem prosent. Nå må de begynne å gjøre noe! Avtroppende AF-leder Magne Songvoll mener vedvarende høyt rentenivå og markedsstyrt studielånsrente vil blåse opp kravene foran neste lønnsoppgjør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet avslørte i går den brutale sannheten for de om lag 500 000 nordmenn med studielån. Fra nyttår stiger studielånsrenta fra 5,1 prosent til 7,2 prosent. Fra 1. april stiger den ytterligere, til 8,6 prosent. Resultatet blir opp til et par tusenlapper netto per kvartal i økte utgifter. Det er mer enn hva mange får netto ut av fjorårets «gullkantede lønnsoppgjør». Fra før sliter de fleste med økte boliglånsrenter.

- Hvis politikerne sitter rolig og ser på denne utviklingen, påtar de seg et kolossalt ansvar. Vi har fått et rentenivå som er ustyrlig. Det rammer alle med boliggjeld. Når også studielånsrenta er markedsstyrt, får den store gruppa med studiegjeld en dobbeltbelastning, sier Songvoll.

Protesterte ikke

Da stortingsflertallet (Ap, Høyre og Frp) i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i fjor vedtok å forlate prinsippet om politisk styrt studielånsrente og gå over til markedsstyrt rente, vakte det ingen storm fordi markedsrenta var lav.

Men både akademikernes lønnstakerorganisasjoner og studentorganisasjonene advarte i klare ordelag. Det gjorde også dagens regjeringspartier. Senterpartiets daværende finanspolitiske talsmann, Gudmund Restad, pekte nettopp på hva som kunne skje når renta igjen gikk opp.

Nå har både han og markedet bidratt med sitt. Markedet har vist sitt rette ansikt, og sannheten er i ferd med å gå opp for så vel studenter som tilbakebetalere og politikere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Her burde politikerne vise fjellvett; det er ingen skam å snu! Politikerne kan styre denne renta hvis de vil, sier AF-lederen.
De fleste trodde høstens rentehopp var en forbigående feberkurve. Nå virker den høye markedsrenta kronisk. Finansminister Gudmund Restads løfte om lavere rente før jul er brutt. Bondeviks forsikringer er optimistiske, men vage.

Nye lønnskrav

Og i januar bestemmer landets lønnstakerorganisasjoner seg for sine lønnskrav foran vårens lønnsoppgjør.
- Vi har en klausul for mellomårsoppgjøret om at vi skal se på den økonomiske situasjonen i forhandlingsøyeblikket. For utdanningsgruppene med studiegjeld er renta en vesentlig del av den økonomiske situasjonen. Vi kan derfor ikke komme utenom det når vi utformer våre krav, sier Songvoll.

En ny lønnskarusell er det siste A/S Norge trenger nå. Fjorårets «kollektive galskap» har fått norsk økonomi til å knake i sammenføyningene. Og galskapen ble utløst nettopp av akademikerne, som hadde sakket etter lønnsmessig i årevis. De skyhøye lønnskravene smittet over på sindige LO-forbund som lojalt hadde fulgt moderasjonslinje og solidaritetsalternativ i seks år.

Krever null i realrente

Også Akademikerne, som i fjor brøt ut av AF, krever handling fra politikernes side.
- Vi vil ha renta politisk styrt slik at realrenta blir lik null. Med dagens prisnivå og skattesystem innebærer det en studielånsrente på 3,4 prosent. Det er ikke riktig at staten tjener penger på å finansiere studier, sier generalsekretær Sverre Strand til Dagbladet.

Renta på studielånet til himmels