KRITISK: Byråleder i Coxit, Magnus Brøyn, mener Facebook har opptrådt uten tillit og med manglende integritet da de utførte psykologiske eksperimenter med intetanende brukere. Her er han utenfor Facebooks hovedkvarter i Silicon Valley i California. Foto: Privat
KRITISK: Byråleder i Coxit, Magnus Brøyn, mener Facebook har opptrådt uten tillit og med manglende integritet da de utførte psykologiske eksperimenter med intetanende brukere. Her er han utenfor Facebooks hovedkvarter i Silicon Valley i California. Foto: PrivatVis mer

- Facebook har opptrådt uten tillit og med manglende integritet

Sosiale medier-ekspert Magnus Brøyn om Facebooks psykologiske eksperimenter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går skrev Dagbladet om en forskningsrapport som gjorde rede for hvordan Facebook har utført psykologiske eksperimenter for å påvirke brukernes følelser.

Kritikken har ikke latt ikke vente på seg, og en rekke personer har gått kraftig ut mot den manglende etikken Facebook har vist overfor sine brukere.

- I dette tilfeller virker det ikke som om Facebook har opptrådt med tillit, men med manglende integritet. De har jo heller ikke informert de som ble utsatt for eksperimentet. Det framstår som om de har forsøkt å dekke dette til, sier Magnus Brøyn til Dagbladet.

Brøyn er byråleder i Coxit og har jobbet med teknologi og sosiale medier i mange år. Han er ikke overrasket over at det sosiale nettverket ønsker å samle inn data om brukeradferd, men mener at de framstår svekket etter denne episoden.

- Dette viser en dårlig integritet. At de ikke har informert om dette i etterkant, og at det lekker ut flere år senere, vitner om at de ikke har ønsket å være åpne om dette, sier han.

Kan være ulovlig Noen forskere mener Facebook til og med kan ha handlet ulovlig da de ikke informerte de berørte brukerne om eksperimentene.

- Denne studien skadet deltakerne. Dette er ille, selv for Facebook, skriver Jason Grimmelmann i et langt blogginlegg publisert i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grimmelmann er rettsprofessor ved Universitetet i Maryland i USA. I blogginnlegget skriver han at Facebook ikke ga brukerne sine et informert samtykke, som går ut på å gi brukerne valget mellom å ville være med i studien eller ikke.

Verdifull informasjon Magnus Brøyn sier at informasjonen Facebook tilegner seg gjennom et slikt eksperiment er verdifull. Både for å utvikle tjenesten sin, men også for økonomiske grunner.

- Det er ikke bare NSA (den amerikanske sikkerhetsetaten) som overvåker metadata om alt og alle lenger. Det er klart slik informasjon har verdi for Facebook. Emosjonelle statuser skaper respons, så gjennom å fange følelsene våre gir Mark Zuckerberg seg selv og Facebook økt rekkevidde, sier Brøyn.

For annonsører er det ifølge Brøyn også fordelsaktig å vite når det passer best å dele sine produkter og tjenester.

Forsvarer eksperimentene Adam Kramer, en av forskerne bak eksperimentet, la i går ut et innlegg på Facebook der han i stor grad forsvarer eksperimentet.

- Dette ble gjennomført fordi vi bryr oss om de som bruker Facebook, og den følelsesmessige virkningen nettsida har, skriver Kramer i innlegget.  

Han skriver også at det var viktig for han og kollegaene hans å undersøke om brukerne føler seg verre eller utelatt av å se sine venners positive oppdateringer.

Forskerne ansvarlige Max Masnick er en forsker med doktorgrad i epidemiologi og utfører ifølge han selv personbasert forskning hver eneste dag. Han sier også at Facebook-eksperimentet ikke inneholdt noe informert samtykke, et nøkkelelement i enhver studie på mennesker.

- Som forsker får du ikke automatisk fri tillatelse til å utføre et slikt eksperiment fordi brukerne huker av i en boks ved siden av lenka til nettsidens brukervilkår. Forskerne er selv ansvarlige for at alle deltakerne har samtykket, skriver han på bloggen sin.

- I mange studier vil de ansvarlige bak gå verbalt gjennom lengre samtykkeerklæringer med alle deltakerne for å forsikre seg om at de forstår hva de er med på, skriver han.

På bakgrunn av de opplysningene som har kommet fram gjennom forskningsrapporten på NPAS tror ikke Masnick at forskerne ga noe informert samtykke. 

I Facebook-innlegget sitt nevner ikke Adam Kramer noe om informert samtykke, men at han og medforskerne hans er veldig lei seg for hvordan NPAS beskrev eksperimentene, og den nervøsiteten publiseringen kan ha skapt.

700 000 brukere Eksperimentene Facebook gjennomførte skjedde i løpet av én uke i 2012. I nyhetsfeeden til 0,04 prosent av medlemmene på Facebook, omtrent 700 000 personer, ble det fjernet en prosentandel emosjonelle ord.

Statusoppdateringer med ord som «kjærlighet» og «fin» ble fjernet fra noens nyhetsfeed, mens statusoppdateringer med ord som «vondt» og «ekkelt» ble fjernet fra andres nyhetsfeed.

Ved å skjule disse oppdateringene ønsket forskerne å finne ut hva slags effekt det hadde på brukernes egne statusoppdateringer og antall «likes» de ga. 

Resultatet viste at personers følelser ble forsterket av hva de leste.