«Debatten etter debatten har vært overraskende og ubehagelig», skrev Dag Hessen, professor og kjent debattant på sin egen Facebook-side denne uka. Han erklærte så at han tar seg en tenkepause, og pause, både fra FB og i klimadebatten.

- Ja, det har nok blitt et hardere debattklima - også når det gjelder klima. Det skyldes også de mange digitale debattarenaene som på en måte har demokratisert debatten, men også senket terskelen for lite gjennomtenkte, til dels stygge kommentarer, sier Dag Hessen, professor og klimaekspert til Dagbladet.

Verst mot kvinner

Hessen har sjøl aldri opplevd trusler.

- Men ting som løgner, alarmist, idiot, dommedagsprofet sitter løst. Jeg tar ikke dette seriøst vanligvis, men når jeg også mottar hatske ord fra de jeg vanligvis er er enige med, føles det ubehagelig på en helt annen måte, sier Hessen.

Biologen, forfatteren og samfunnsdebattanten mener det han opplever er «en mild bris i forhold til stormen som enkelte kvinnelige kollegaer har måttet tåle». Det vet Gina Gylver, leder av Natur og ungdom alt om. Hun er vant med hets og stygge kommentarer, men de siste ukene har det tatt helt av:

«Faen for noen klovner dere er», «..deg og terrorvenna dine», «Ahh...hjernevaskede unger», «..en gjeng idioter» - og «..dere fantikere skal få det inn i hodene deres» er bare noen få eksempler på hva som dumper inn på Messanger, Twitter og andre meldingstjenester den siste tida.

- Etter Debatten om vold i klimakampen - som jeg opplevde som fabrikkert - har reaksjonene vært voldsomme. Folk var veldig sinte på oss for noe vi aldri har ment, sier Gylver til Dagbladet.

Seksuell tilnærming

Tidligere nestleder i Natur og ungdom, Malin Jacob, er i dag i 30-åra.

- Jeg har vært miljøverner i nesten 20 år. Som ung kvinne var det spesielt vanskelig. Det var mange seksuelle tilnærminger, med telefoner og meldinger. Som da jeg fikk melding fra en som spurte om han kunne kjøpe trusene mine etter en debatt om resirkulering, sier hun.

I dag er hun markedssjef i kunnskapsbedriften Salt Lofoten og mindre i media. Alt oppstyret rundt er én av grunnene til det.

- Nå er jeg voksen, oppi 30-åra, så nå får jeg ikke så mye av den seksuelle tilnærmingen som da jeg var ung. Nå er jeg bare dum og vet ikke hva jeg snakker om, sier hun.

Temaet er vanskelig å prate om, på grunn av alt oppstyret det medfører.

- Jeg synes fremdeles det er ubehagelig å skrive en kronikk, og det sier jo sitt. Gina er så modig, som står oppe i dette hver dag, i et debattklima som er mye verre enn da jeg var nestleder, sier Jacob.

Ekstrem respekt

Også WWF-generalsekretær Karoline Andaur mener debattklimaet er endret: Mindre sak og mer personangrep.

- Jeg opplever at det er lite raushet i ordskiftet, og at alle tar alt opp i verste mening. Debattene blir mer polarisert, det blir stadig lengre mellom de gode konstruktive diskusjonene, sier Andaur.

Cicero-forsker og forfatter Bjørn Hallvard Samset synes «overhodet ikke det er greit» med den opphetede og eksplosive debatten, og skrev nylig et innlegg om saken.

- Mobbing er like uaksetabelt i miljødebatten som det er i skolegården. Jeg håper og tror vi finner en bedre debattform, men uheldigvis er vi ikke der enda. Jeg sender en stor takk - og ekstrem respekt - til de unge som makter å stå i front i denne kritisk viktige debatten i dag, sier Samset.

Refser politikerne

De siste ukene har Gina Gylver, leder av Natur og ungdom, opplevd enda mer trakassering og raseri. Det i en tid da det haster mer enn noensinne å gjøre noe med klima- og naturkrisa kloden er i.

- Våre levende politikere er ikke med på å vekke opp folk. De bidrar ikke til at folk skjønner alvoret. Hvis vi får ledende politikere som tør å snakke med utestemme, som tør å snakke om hvor alvorlig situasjonen er, da kunne frontene vært mindre skarpe, ser Gylver.

Denne uka startet FNs toppmøte for å få i stand en såkalt Paris-avtale for naturen. Gylver har ikke så store forhåpninger til klima- og miljøminister Espen Barth Eide og verdens ledere.

- Men våre politikere liker å drive med klima- og miljøpolitikk på bortebane, så Barth Eide gjør en bedre jobb når han forhandler ute. Norge var en viktig pådriver under klimatoppmøtet i Sharm, så jeg håper han får til noe også i Canada, sier Gylver.

Må verne naturen

Det pågående naturtoppmøtet i kanadiske Montreal skal få stand avtaler for vern av arealer, både på land og i vann. Rike land skal bidra med overføring av midler til fattige land og det skal settes pris på bruk av natur.

- Montreal og COP15 er ekstremt viktig. Vi trenger en Parisavtale for naturen. Delvis for å sette oss et mål før det er for seint, delvis fordi det er et viktig signal til resten av samfunnet, når verdensledere går sammen på sånn en klar måte, sier Samset.

- Naturkrisen er like viktig som klimakrisen, og de henger tett sammen. Naturen tar opp halvparten av våre CO2-utslipp. I alt fra pollinering og matforsyning til medisiner og flomdemping er vi avhengig av det som gjerne kalles økosystemtjenester. Kostnadene ved å ødelegge natur blir enorme på sikt, og natur er også viktig for mental og fysisk helse, sier Hessen.

EU og flere vestlige land er de mest ambisiøse i forhandlingene, mens land som Brasil og Argentina har vært de største bremseklossene for framdrift og høye ambisjoner.