Færøyene elsker Gluntan

FÆRØYENE (Dagbladet): Et sted ute i Atlanterhavet bor det et folk som på klokkeren trønderdialekt synger om jernbaneslusker, sjømenn, regn i Trondheim og dans på måkeskjær. Vi ble med på Gluntans sjuende turné på Færøyene. En begivenhet hvis størrelse bare overgås av radioens «Melding om fisket».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke engang «off Broadway». Mer «off Trænabanken». Men gleden over gjensynet med Gluntan er ekte nok hos færingen. Et gjensidig kjærlighetsforhold som slo ut i full blomst i 1991, da færøysk TV sendte TVNorge-serien «Gluntans musikk-café». # 18 lørdagskvelder på rad satt havets egne utvalgte naglet foran TV-en. Siden har trøndersekstetten turnert på Færøyene nesten hver sommer, og platene deres har solgt i flere tusen eksemplarer blant Færøyenes 43000 innbyggere.

Slik vi vil ha

- Iiiiiiiiiiiha!

Et begeistret og frigjort fistelrop er på vei fra billettluka og inn i den store idrettshallen på Sudrøy. Han stapper resten av skjorta ned i buksa, huker tak i en av bygdas jenter og kaster seg utpå det tett befolkede dansegulvet. Dansen går sannelig på måkeskjær.

To stoler bortenfor oss sitter Anna og Rosign, gift på 27. året. Tre barn har det blitt. Rosign ser bort på kjæresten sin, hun på ham, hun ned i veska etter kammen, grer seg litt, og ut på dansegulvet med husmoren og fiskeren. Vi ser dem på gulvet hele kvelden, nyforelskede.

Ut med svenskene

Vi for vår del huker tak i ekteparet Sunrid og Claus Olsen og venninnen Keltur Mørk fra Hvalba på Sudrøy. Dette vil vi ha en forklaring på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Gluntan? De har stil, fin rytme og synger bra. Det er musikk akkurat slik vi vil ha den. Dette blir vi glade av.

Det morsomme for oss nordmenn er at det er norsk dansebandmusikk færingen vil ha. Flere svenske band har vært her uten å få fot, unntatt i ræva. Sist var Sven-Ingvars her med null suksess.

- Og danskene kan heller ikke denne typen musikk. De har ikke den rette rytmen, mener Sunrid, Claus og Keltur.

Derimot har både Trond Eriks, Ole Ivars og Bjøro Håland vært flere ganger på Færøyene til stormende jubel. For selvfølgelig ikke å glemme selve urbandet Doodle Bugs fra Elverum. Deres popularitet på 60-tallet på Færøyene berettes det ennå levende historier om.

Hjemmebane

Så har da også en Gluntan-konsert på Færøyene noe umiskjennelig norsk over seg. Og da snakker vi ikke om musikken.

- Dette er som å komme til trøndere og nordlendinger. Publikum er høytidelige, åpne og ujålete. Det er nok årsaken til suksessen, sier Gluntan-gitarist Dagfinn Ellefsen.

- I tillegg er det lett å legge merke til likheten når du ser vodkaflaska på bordet, legger trommis Tor Gunnar Stokke til.

Brubyggere

Gluntan-gutta storkoser seg naturligvis over den enorme populariteten. Selv etter 32 år smaker suksess fortsatt.

- Dette er som en ny vår for oss. Det er fortsatt mye folk og god stemning hjemme i Norge også, men dette er nokså spesielt, sier keyboardist Torbjørn Strøm.

- Vi oppfatter oss selv som brubyggere også, sier bassist Øystein Mihle.

- Da den økonomiske krisen var som verst på Færøyene i 1992- 93 var ikke forholdet til nordmenn like godt som nå. Mange var sinte på nordmenn som bygde og solgte dyre fiskebåter til Færøyene, og kjøpte dem billig tilbake. Men vi har aldri fått høre ett vondt ord for det. Musikk bygger bruer, sier Mihle.

Marvin-porselen

Og som offisielt utnevnte æresambassadører i Trondheim by brakte Gluntan også denne gangen med gaver fra ordfører Marvin til vennskapskommunen Klaksvmk, hvor Gluntan spilte fredag kveld. Porselen denne gangen.

I kveld er det siste spillejobb for Gluntan i denne Færøy-omgangen. Hovedstaden Tsrshavn er pyntet til fest. Naturligvis mest fordi det er nasjonaldag. Men kanskje også litt fordi seks gutter fra Norge synger så vakkert om mor, kjære mor?

FULLT KOK: Først rundt midnatt starter dansefestene på Færøyene.