Færre asylsøkere til Norge

Nesten 10 prosent færre asylsøkere meldte seg her i landet i fjor i forhold til året før. Antall «åpenbart grunnløse» asylsøkere sank også.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 2002 ble det registrert 17 500 asylsøkere her i landet. Ved utgangen av november i fjor var det notert drøyt 15 000 søkere. UDI regner med at det den siste måneden i fjor kom inn ytterligere rundt 1 000 søknader.

- Det er for tidlig å si noe endelig om året som helhet, men ut fra tallene ved utgangen av november, ligger det på årsbasis an til en nedgang på rundt 1 500 søkere, eller i underkant av 10 prosent, sammenlignet med året før, opplyser assisterende UDI-direktør Manuela Ramin-Osmundsen til NTB.

Effektive tiltak

Nedgangen skyldes en rekke faktorer, først og fremst tiltak for å begrense antall «grunnløse asylsøkere», særlig fra det tidligere Jugoslavia. Men det er også gjennomført effektive tiltak for å redusere antall asylsøkere fra Somalia og Irak.

- Her har vi hatt en betydelig nedgang, sier Ramin-Osmundsen.

- I begynnelsen av året kunne vi registrere ca. 40 prosent av asylsøkerne som «grunnløse». Særlig gjaldt det kosovoalbanere fra områder som Serbia Montenegro, men dette er et land vi nå mener ikke krever spesiell beskyttelse. De siste ukene har vi bare registrert en eller to personer i uken, sier UDI-direktøren.

Det som kanskje i størst grad skilte seg ut i fjor i forhold til i 2002 var et økende antall søknader fra Afghanistan.

Største utfartsland

Den største gruppen asylsøkere kom i fjor fra det tidligere Jugoslavia, føderasjonen Serbia Montenegro. Ved utgangen av november var 2.032 søknader registrert, de aller fleste fra kosovoalbanere. Nesten alle får avslag som «grunnløse».

Den nest største gruppen er registrert fra Russland: 1.823 søkere, hovedsakelig tilknyttet Tsjetjenia-konflikten. Mange får innvilget asyl. Fra Afghanistan registrerte UDI 1.734 søknader inntil utgangen av november.

Somalia lå i fjor på fjerde plass blant land med stort antall asylsøkere. 1.590 søknader ble registrert med en månedstopp i august på 344 søkere.

- Men i midten av september ble det satt stopp for behandlingen av søknader derfra fordi statsråd Erna Solberg (H) mente at det kom mange som ikke hadde behov for beskyttelse fra det afrikanske landet. Fra toppen i august falt tallet ned til 19 søknader i november, via 161 i september og 29 i oktober, sier fungerende informasjonssjef Are Martin Sauren i UDI til NTB.

Avventer Irak

Irak ligger på en femteplass med 924 registrerte søkere, de aller fleste fra før krigen brøt ut i mars.

- I praksis har det vært stopp i behandling av søknader fra irakere siden februar. Situasjonen er så ustabil og uoversiktlig at vi venter på at statsråden bestemmer når vi skal begynne å behandle dem igjen, sier informasjonssjefen.

Etter krigsutbruddet og Saddam Husseins fall har det vært behandlet ca. 50 søknader i måneden.

Vedtak

UDI fattet 15.740 vedtak inntil utgangen av november. 558 har fått asyl, 2063 har fått opphold på grunnlag av behov for beskyttelse. 721 fikk opphold på humanitært grunnlag.

8395 har fått avslag etter realitetsbehandling i Norge.

Dessuten ble 3035 søknader avslått etter Dublin-konvensjonen. Det innebærer at søknaden ikke realitetsbehandles i Norge, men at søkeren tilbakeføres til annet europeisk land hvor han eller hun tidligere har oppholdt seg.

968 saker ble trukket, enten fordi søkeren ombestemte seg eller fordi søkeren forduftet uten å etterlate seg spor.

Opphold innvilget

Mens søkere fra Serbia Montenegro nesten uten unntak får avslag, innvilges mange av søkerne fra Afghanistan opphold i Norge: 78 afghanere fikk asyl, 738 hadde beskyttelsesbehov og sju søknader ble innvilget på humanitært grunnlag.

Somalia - fram til september: seks asyl, 424 beskyttelse, 467 humanitært grunnlag. Russland: 139 asyl, 568 beskyttelse, 10 humanitært grunnlag. De som får innvilget opphold har så å si uten unntak tilknytning til Tsjetsjenia.