Færre dør av kreft

Kreft krever færre liv. For første gang i historien er det registrert en nedgang i antall døde av kreft. Hvert år får 20 000 mennesker i Norge diagnosen, over halvparten av dem dør av sykdommen. Nå gir nye tall fra USA håp. - Vi vinner krigen mot kreft, sier presidenten for den amerikanske kreftforeningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helt siden helsemyndigheter begynte å registrerere krefttilfeller i 1900 har det vært en jevn økning i antall dødsfall. Nå er det for første gang i historien påvist at færre kreftpasienter dør, selv om stadig flere får kreft.

Beseirer kreften

En undersøkelse gjort ved Rodu-universitetet i Alabama i USA viser at antall dødsfall er redusert med tre prosent.

- Antall kreftofre som dør av sykdommen kan reduseres med 50 prosent de neste 20 åra hvis alle dagens forebyggende tiltak mot kreft blir gjennomført i tida framover, sier dr. Myles Cunningham, president for den amerikanske kreftforeningen, til nyhetsbyrået Reuters.

- Riktig retning

Også i Norge er prognosene gode. Bredsiden er satt inn for å få bukt med sykdommen. Hvert år krever kreft 10 000 menneskeliv i Norge. 25 prosent av alle dødsfall her i landet skyldes kreft.

De siste 50 åra er antallet registrerte krefttilfeller økt med 50 prosent i Norge, flere får den snikende sykdommen, men færre dør av den.

- Hvis all den kunnskapen vi har i dag brukes, og vi klarer å oppdage kreft på et tidlig stadium, vil vi kunne klare å redusere dødeligheten betydelig her i Vesten, sier Frøydis Landmark, leder for Kreftregisteret til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Helse-Norge slåss

Landmark peker på flere årsaker til den positive utviklingen i kampen mot kreft:

· Enkeltmenneskets allmenntilstand er forbedret

· Vi vet mer om årsakene til kreft

· Vi spiser sunnere

· Folk har mer kunnskap om sykdommen

· Vi går tidligere til lege

· Bedre behandlingstilbud

Slik slåss Helse-Norge mot kreften:

Den Norske Kreftforeningen satser stort på å redusere kreftdødeligheten i den norske befolkningen. Fire store prosjekter er satt i gang.

- Vi er gått inn i skolene med en holdningskampanje mot røyking. I den kritiske fasen som 7. klassingene er i, prøver vi å få dem til ikke å begynne å røyke. Klarer vi det, har vi gjort en viktig jobb for å forebygge kreft, sier Stener Kvinnsland, styreleder for Kreftforeningen.

Denne høsten har de også kjørt en stor opplysningskampanje om kosthold.

Masseundersøkelser

I kappløpet mot kreften gjennomføres det i dag flere prosjekter for å kunne gi en tidlig diagnostikk og sette i gang behandling.

I regi av Helsedepartementet, og gjennomført av Kreftregisteret i samarbeid med Statens Helseundersøkelser, er det i år satt i gang masseundersøkelser av kvinner.

Over hele landet får kvinner i alderen 25 til 69 år tilbud om en underlivsundersøkelse for å finne ut om de har en risiko for å få kreft. Samtidig gjennomføres et pilotprosjekt i fire fylker hvor kvinner fra 50 til 69 år får tilbud om mammografiundersøkelse.

Kampklare

Dette er de virkelig store gruppene av kreft: tykk- og endetarmskreft, prostatakreft hos menn og brystkreft.

Til sammen utgjør de en tredjedel av alle krefttilfeller i Norge i dag.

- Kreftforeningen og andre tar et initiativ for å sette i gang prosjekter som gjør det mulig å oppdage disse tilfellene på et tidlig stadium. Ved dette håper vi å redusere dødeligheten av disse store og viktige kreftfromene, sier Stener Kvinnsland, styreleder for Kreftregisteret.

Han har følgende enkle råd for å forebygge kreft:

- Stump røyken, spis sunt og unngå overvekt. Klarer vi å få til det, har vi gjort mye for sunnheten i befolkningen, sier Kvinnsland til Dagbladet.