- Lenge sa vi at to av ti i arbeidsdyktig alder, får penger av Nav. Men dette er ikke riktig lenger. Vi har klart å snu denne trenden, og det er utrolig viktig for den sosiale og økonomiske bærekraften i samfunnet vårt, sier Hauglie til Dagbladet.

Hun viser til statistikk fra Nav som synliggjør at antallet mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd har falt siden 2010, fra et nivå på rundt 18 prosent til 16,9 prosent ved utgangen av fjoråret.

Mens andelen som mottar sykepenger er relativt stabilt, har mottakerne av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger falt.

- Dette er veldig gledelige tall. For den enkelte har det utrolig mye å si å komme i jobb. Ofte undervurderer vi jobbens betydning som sosial dimensjon i livet ditt. Og for samfunnet og økonomien har det selvsagt enorm betydning at flere er i jobb, betaler skatt og finansierer velferdsordningene våre, sier Hauglie.

Tvil i SV

Ved utgangen av 2017 var andelen av befolkningen som mottar arbeidsavklaringspenger, på 4,1 prosent. Andelen uføretrygdede var 9,4 prosent.

- Vi har en frisk befolkning, og det er tettere oppfølging av dem som kommer på helserelaterte ytelser. I tillegg står eldre lenger i jobb enn tidligere og sysselsettingsandelen stiger for første gang på mange år, sier Hauglie.

SV-veteran Karin Andersen er ikke like overbevist om at pilene går i rett retning. Hun viser til at anallet sosialhjelpsmottakere økte for femte år på rad til nesten 132 700 personer i 2017 – 1,5 prosent flere enn året før.

- Jeg håper at tallene viser at flere kommer ut i jobb og jobber lengre, men tror nok det kan finnes flere mindre hyggelige forklaringer, sier hun til Dagbladet.

- Fattigdomsfelle

Andersen erkjenner at det er en nedgang i andelen som mottar helserelaterte ytelser fra Nav, men godtar ikke uten videre at alle disse er kommet over i jobb. Tvert imot frykter hun at regjeringen har rigget en fattigdomsfelle.

- Jeg har iallfall til gode å se det dokumentert at flere er kommet over i jobb fra helserelaterte ytelser og vil stille statsråden spørsmål om dette. Hvor blir disse menneskene av? Er de i en jobb der de kan forsørge seg selv, mottar de sosialhjelp i stedet, jobber de svart eller blir de forsørge av familien? spør Andersen.

I en serie artikler har Dagsavisen problematisert endringene i ordningen med arbeidsavklaringspenger, nettopp med det utgangspunkt at mange av mottakerne nå må gå på sosialen.

- Kjent problemstilling

Direktør for interessepolitikk i kommuneorganisasjonen KS, Helge Eide, sier han er særlig opptatt av samspillet mellom arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp, som kommunene har ansvaret for.

- Regjeringen tok selv høyde for en slik effekt i proposisjonen til Stortinget, men først og fremst fra 2021 og videre. Samtidig hører vi fra enkelte av våre medlemmer at de merker denne effekten allerede, sier han.

Slik skal Nav få gjeldsslaver på rett kjøl

Hauglie gir på sin side tre konkrete eksempler på hva regjeringen har gjort for å få ned antallet på NAV-ytelser.

-Vi har innført en aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, som innebærer at mange unngår å havne på uføretrygd. At vi har endret ordningen med arbeidsavklaringspenger, bidrar til å bremse antallet uføre. I tillegg har vi framforhandlet en ny offentlig tjenestepensjon i offentlig sektor. Den sikrer at også offentlig ansatte vil ha større utbytte av å jobbe noen år ekstra før de går av med pensjon.

Sykelønn

Tirsdag skal den nye avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA) etter planen undertegnes av staten og partene i arbeidslivet.

Avtalen ble første gang inngått i 2001 og har blitt fornyet fire ganger. Dagens avtale fra 2014 går ut i 2018. Et av målene med avtalen er å få redusert sykefraværet, men andelen på sykepenger står altså mer eller mindre på stedet hvil.

Alt tyder på at sykelønnsordningen blir fredet også i neste periode, slik tilfellet har vært til nå. Det innebærer i så fall at det ikke blir innført karensdager eller kuttet i utbetalingene.

- Vi har ikke tenkt å gjøre noe med sykelønna, med mindre partene skulle insistere på noe annet, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.

Tror på bedring

-Det er mye man kan gjøre innen dagens sykelønnsordning, for å sikre tettere og bedre oppfølging. Men fra regjeringens side har vi sagt at sykelønnsordningen ligger fast i denne perioden. Det viktigste for meg er at vi klarer å få ned sykefraværet, fortsetter Hauglie.

- Men viser ikke tallene at man ikke har lyktes med dette?

- Vi har kommet et stykke på vei, men ikke langt nok. Når arbeidsmarkedet nå er i bedring vil jeg tro at det jobbes enda bedre med å få ned sykefraværet på den enkelte arbeidsplass – rett og slett fordi arbeidskraften trengs, sier hun.

Heller ikke når det gjelder andelen unge uføremottakere har politikernes innsats lykkes.

- Andel unge som mottar uføretrygd har økt betydelig siden 2010. Dette skyldes en økning i antall mottakere av uføretrygd blant 18–åringene, og at disse fortsetter å ha uføretrygd når de kommer i 20-årene, heter det i Nav-rapporten.