- SOM FORUTSAGT: Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, er bekymret over angrepene på politipatruljer i Oslo sentrum natt til søndag. Foto: Nina Hansen
- SOM FORUTSAGT: Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, er bekymret over angrepene på politipatruljer i Oslo sentrum natt til søndag. Foto: Nina HansenVis mer

Voldshelga i Oslo:

- Færre politifolk i gatene. Kampen mot hverdagskrim blir skadelidende

Tross 1,5 milliard kroner - politiet blir mindre synlige, mener lederen i Politiets Fellesforbund.

Politiet har tradisjonelt forholdsvis høy respekt hos publikum i Norge. Det som skjedde i Oslo i helga med angrep på patruljer som rykket ut til slåsskamper i sentrum, er foruroligende, mener leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

Minst tre steder ble politiet angrepet da de skulle rydde opp i bråk: I Storgata, i Steners gate ved Oslo Spektrum og i Hegdehaugsveien.

Leder i Oslo Politiforening, Kristin Aga peker på tre faktorer som drar i feil retning:

- Mer våpen, flere unge rusmisbrukere og færre politifolk i gatene.

Politifolks øverste tillitsvalgte på landsplan er tydelig på at helgens situasjon i hovedstaden ikke kommer som en overraskelse:

Hverdagskriminalitet

- Politiets Fellesforbund har fryktet en negativ utvikling som et resultat av ressurssituasjonen. Politireformen som ble innført 1. januar 2016 er den største endringen for norsk politi noen gang i moderne tid. For å ta konklusjonen i hovedtrekk først: Det er lokal tilstedeværelse og kampen mot hverdagskriminalitet som blir skadelidende når vi nå ser at det er for lite penger, sier Bolstad til Dagbladet.

Han bor i Oslo og jobbet som politi nettopp her.

- Er det noen steder i Oslo du ikke går nå etter mørkets frambrudd?

- Nei.

- Er det noen steder du anbefaler publikum å holde seg unna?

- Nei, det har jeg ikke noe belegg for å si. Et slikt spørsmål må dere eventuelt stille til ledelsen i Oslo politidistrikt, som har ansvar og kjenner til kriminalitetsbildet i Oslo.

Om tilspissingen på gateplan i Oslo, legger han på ingen måte skylden på medlemmer og kolleger i Oslo politidistrikt.

Stor vilje

- Det er masse kompetanse og stor vilje til å gjøre det trygt og bra for publikum. Og det har ikke kommet noen overordnede signaler til Politiets Fellesforbund om at ledelsen i Oslo politidistrikt ikke gjør jobben som de skal. Politikerne derimot viser konstant til at det blir bevilget mer penger til politiet enn noen gang.

- Det er vel riktig?

- Ja, for 2018 ble det totalt bevilget 18,5 milliarder kroner. Og for 2019 er det foreslått om lag 20 milliarder.

Over 80 prosent til lønn

- Hva er så problemet da?

- Det er ganske enkelt mer penger som går ut enn det som kommer inn. Politiet har vært gjennom tidenes største reform, som koster. I tillegg er det et enormt etterslep på investeringer. Det er ikke så mye å ta av til sparing eller effektivisering av kostnader. Over 80 prosent av det samlede politibudsjettet er lønnskostnader. Den andelen er rimelig konstant. Innenfor «resten» er det så mye mer som skal dekkes inn i forhold til for noen år siden, forklarer Bolstad om «skvisen».

Lederen i Politiets Fellesforbund drar fram noen eksempler på poster som ikke var der før, og som skal dekkes innenfor totalbudsjettet:

Nasjonalt beredskapssenter, drift av tre helikoptre, datateknologi og mer tidkrevende politioppgaver - inklusiv opplæring. Og det er tradisjonelle inn kjøp og investeringer som ikke lar seg skyve på lenger, for eksempel kjøretøy og bygninger.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det bor 260 000 flere mennesker her i landet nå enn i 2013.

- Hvordan går det budsjettpresset opp for inneværende år?

- Analyser fra politidistriktene som Politiets Fellesforbund har samlet inn, viser at det pr. august er brukt 200 millioner kroner mer enn bevilget. Med samme utvikling resten av 2018, ligger det an til et overforbruk på 300 millioner kroner i år. Derfor har vi blant annet gått hardt ut og kaldt forslag til statsbudsjett for en nedbemanning i norsk politi. For de fem første månedene i år, fra januar til mai, beregnet Politidirektoratet sentralt at det var 75 færre politistillinger i landet under ett enn pr. 1. januar.