Færre tar sitt eget liv

Stadig færre tar sitt eget liv. I 1996 tok 517 personer selvmord, mot 708 i 1988, som var en tragisk toppnotering i etterkrigs-Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selvmordsraten er på vei nedover i følge nye tall fra Statistisk Sentralbyrå. I 1996 tok 518 personer sitt eget liv, det vil si 11,8 per 100 000 innbyggere. Man må helt tilbake til 1978 for å finne lavere tall.

- Dette var veldig gledelig, sier Nils Retterstøl, professor i psykiatri og 75-års jubilant i dag. Han peker ut flere årsaker til at selmordsraten er på vei ned:

,øBedret kompetanse i helsevesen og skoleverk på selvmord for å fange opp folk med problemer.

,øBedret depresjonsbehandling.

,øNye og bedre antidepressive medisiner.

,øBedrede forhold for psykiatrien. Veksten i antall selvmord kom samtidig med nedbyggingen av psykiatrien på 70-tallet.

,øLavere arbeidsløshet.

- Og så er det veldig viktig at vi har fjernet mange av tabuene rundt selvmord. Større åpenhet rundt selvmord, selvmordsforsøk og psykiske problemer har betydd mye for denne reduksjonen, sier Retterstøl til Dagbladet :på nettet.

Flest menn

Over tre ganger så mange menn som kvinner tar sitt eget liv. I 1996 tok 389 menn selvmord, mot 128 kvinner.

- Menn holder tingene mer for seg selv. Skal de prate så skal det være om jobben og fotball. Kvinner tar i større grad opp sine problemer med andre.

Allikevel så er det flere kvinner enn menn som prøver å ta selvmord. Men menn lykkes oftere siden de velger mer brutale metoder der sjansene for å bli reddet er mindre, som skyting.

- Forholdstallet mellom menn og kvinner er interessant, for det varierer så sterkt mellom forksjellige kulturer. I Norge og Sverige er det ganske likt, mens det er mye høyere i Finland. I Finlands veldig maskuline kultur er forholdet hele 4 til sier Retterstøl.

I Norden er nok Danmark det mest likestilte landet med 1,7 mot 1. I Østen er forholdet ganske likt, og i Kina er det faktisk flere kvinner enn menn som tar sitt eget liv.

De vanligste metodene for selvmord er hengning, skytevåpen og forgiftning. Disse metodene ble benyttet i over 80 prosent av tilfellene i 1996.

Norge har den laveste selvmordsraten i Norden sammen med Island. Sverige har noe høyere nivå enn Norge, mens i Finland er antall selvmord nesten tre ganger så høyt som i Norge.

Færre dødsulykker

Også antall dødsulykker har gått ned. I perioden 86-90 inntraff det i snitt 1990 dødsulykker i året, i 91-93 gikk snittet ned til 1769, og i 96 var det helt nede på 1673.

Men fortsatt dør de aller, aller fleste av sykdom. Av de 22 127 menn og 21 792 kvinner som døde i 1996 døde 95 prosent av sykdom. Hjerte- og karsykdommer sto bak 44 prosent av dødsfallebe i 1996, mens 24 prosent døde av kreft.