Fag er språk

Hvis vi måtte forstå alt vi snakket om, ble det fort stille.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KAN DET TENKES at våre studenter om noen år undervises på engelsk i stedet for norsk? Noen vil det. Andre mener at noe slikt kan føre til at norsk som språk sakte, men sikkert går til grunne.Det finnes mye engelsk i vårt språk allerede. Det meste av ny vitenskapelig kunnskap er også tilgjengelig på engelsk. Norsk er et lite språk. Forskerne våre stiller derfor med et handikap. Hvis studenter, lærere og forskere kunne snakke sammen med sine kolleger i utlandet på samme språket, engelsk, så ville de også kunne lære mer av sine fag. Og lære dem fortere. Det ville igjen være en fordel for Norge, hevdes det.

MANGE FORSKERE skriver nok derfor helst på engelsk. De vil, menneskelig nok, helst dele sine funn, tanker og ideer med andre som snakker samme språk som dem. Det er deres medforskerne, som kan engelsk, som vil forstå best hva de skriver om. Men det betyr også at kunnskapen deres vil bli mindre tilgjengelig for oss, allmennheten, som helst snakker norsk, hevdes det.Biologi er et fag. Språket om biologi er et fagspråk. Det finnes svært mange vitenskaper, så mange at det er en vitenskap i seg selv å definere forskjellen på dem. Hver av dem har sitt eget språk. De kan snakkes på både norsk og engelsk, eller på andre språk. Er fagspråk på engelsk det samme som engelsk fagspråk? Hva er det de egentlig snakker om?

NY KUNNSKAP dreier seg først og fremst om faget, ikke om norsk eller engelsk. Folk flest leser ikke forsknings-rapporter om biologi. Det spiller liten rolle for dem om forskerne skriver dem på engelsk eller norsk. Ny kunnskap om biologi er likevel tilgjengelig. Og det er ikke nødvendigvis sant at det er forskerne selv som er best til å sette den nye kunnskapen inn i de viktigste sammenhengene, kan det også hevdes.Og at ny kunnskap dreier seg om langt mer enn vitenskap. Slik sett er vi omgitt av profesjoner og spesialiteter som vi verken har forutsetninger for eller tid nok til å sette oss inn i. De kan også kalles fagspråk, og vi lever i og med dem, hver eneste dag. Vi mestrer dem, selv om vi ikke helt forstår dem. For i vår virkelighet er språklig forvirring, slik sett, det normale. Og det norske språket synes ikke å være veldig truet av den grunn. Vil det bli noe mer truet om studentene våre fikk undervisning på engelsk?

KAN VI TENKE oss at biologi-studenter i Oslo, Washington og i Bejing, seg i mellom, diskuterer biologi like naturlig på engelsk som på sitt eget språk i framtida? Det er en fascinerende tanke, særlig sikkerhetspolitisk. Man utvikler kanskje ikke biologiske våpen like lett når man vet de kan brukes mot andre man er vant til å ha gode, faglige samtaler med.Men Kina, hevdes det, vil i overskuelig framtid, utfordre USA, både økonomisk og vitenskapelig. Sjansen for at kinserne gjør engelsk til undervisningspråk på sine universiteter er vel heller liten. Hvorfor skal vi gjøre det, om det er ny kunnskap som er hovedmålet? Og når vi vet at ny kunnskap, i alle sammenhenger, formidles best på morsmålet? Norske og kinesiske studenter, som snakker like dårlig engelsk, kan vel også snakke sammen?