Fagutdannet innvandring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Regjeringen ønsker seg økt arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS-området. Justisdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i utlendingsforskriften. Hensikten er å gjøre det lettere å hente inn fagutdannet arbeidskraft til Norge. Hittil har forskriften stilt krav om «høyere fagutdanning» for slik innvandring. Forslaget til endring åpner for at for eksempel hjelpepleiere og fagarbeidere kan få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.
  • I et foredrag for NHO tidligere i uka, sa næringsminister Lars Sponheim at det, parallelt med en viss økning i ledigheten generelt, likevel er mangel på faglært arbeidskraft i flere sektorer. Statsråden mener at arbeidsmarkedstiltak og det felles arbeidsmarkedet i Norden og EØS ikke er tilstrekkelig til å dekke behovet.
  • Arbeidsinnvandringen til Norge ble i prinsippet stanset av den midlertidige innvandringsstoppen som kom i 1975 og som fortsatt gjelder. Dagbladet gikk imot innvandringsstoppen den gangen. Vi mener tiltakene som blir foreslått av regjeringen, er skritt i riktig retning, men stiller som forutsetning at norske myndigheter ikke etablerer et system som likner på det Sveits har praktisert overfor sine såkalte «gjestearbeidere», med innskrenkede rettigheter og begrenset oppholdsperiode.
  • Denne saken hører inn under ansvarsområdene til Venstre-statsrådene Odd Einar Dørum og Lars Sponheim. Det vil være i strid med deres liberale politiske grunnsyn å etablere et rettsregime der arbeidstakere deles inn i kategorier og klasser.
  • Dagens lovverk gir fordeler til innvandrere fra verdens rike land. Arbeidssøkere fra land utenfor Norden og EØS bør behandles likt. Reglene som skal regulere dette saksområdet, må ikke stenge grensene for mennesker fra verdens fattigste land, mens de holdes åpne for personer fra den rike verden. Regelverket må også sikre at økt arbeidsinnvandring ikke fører til lønnsdumping eller utvanning av arbeidsmiljøbestemmelsene.