Fakta om mineavtalen:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ottawa-konvensjonen om forbud mot landminer er til nå undertegnet av 126 land, derav 14 av de 16 NATO-landene. USA og Tyrkia har ikke undertegnet.

Konvensjonen trer i kraft seks måneder etter at 40 land har ratifisert avtaleteksten. Drøyt ti land har til nå ratifisert avtalen, som dermed tidligst vil tre i kraft neste år.

Stortingsproposisjonen om ratifisering av avtalen passerte statsråd 28. mai, og vil før sommerferien trolig bli vedtatt av et flertall i Stortinget.

President Bill Clinton har gjort det klart at USA tidligst vil ratifisere konvensjonen i år 2006, under forutsetning av at Pentagon har funnet alternative våpen til personellminene.

USA har 15 millioner personellminer på lager, blant annet i Norge, Italia, Spania og Tyskland. I Norge ligger 150.000 amerikanske personellminer på lager.

Avtalen om amerikanske forhåndslagre i Norge ble godkjent av Stortinget i 1981. I denne heter det at «Lagrene skal være under norsk kontroll og ettersyn».

Uavhengig av Ottawa-prosessen la den norske regjering alt høsten 1995 ned et nasjonalt forbud mot produksjon, eksport, lagring og bruk av antipersonellminer.

(NTB)