Fakta om Munn- og klovsyke

Dette bør du vite om munn- og klovsyke:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Munn- og klovsyke, MKS, er en ekstremt smittsom virussykdom, som kan ramme både ville og tamme klovdyr. Det finnes sju ulike typer av viruset.

Inkubasjonstiden er tre til fem dager. Ett dyr kan på kort tid smitte et helt fjøs, bare gjennom pusten.

Ku, sau, geit og gris kan smittes av MKS. Det samme kan rådyr, reinsdyr, kameler, elefanter og andre ville klovdyr.

Smittefare

Sykdommen er svært smittefarlig. Viruset kan overleve i dagesvis i luft, i mat, i søppel, i klær og i hår.

Smitten overføres fra dyr til dyr, men den kan også overføres via mennesker som har fått i seg smitten. Den kan også viderebringes dersom man har vært i nærheten av et sykt dyr og fått på seg smitte på klær eller fottøy.

Dyr som har hatt sykdommen og blitt friske igjen kan smitte andre dyr i opptil to år.

Kjøtt som inneholder benmarg og lymfeknuter og som blir oppbevart i kjøletemperatur kan bære med seg smitten i 6-8 måneder. Hvis slikt kjøtt eller avfall fra dette blir gitt til dyr kan det smitte.

Mennesker kan også være mottakelige for selve infeksjon, men dette er uhyre sjelden.

Symptomer

Sikling, liten matlyst, betennelse med blemmer. Lammelser. Dyr som har fått sykdommen får vanligvis smertefulle, væskefylte blemmer på tunge, munn, på tynnhudete deler av kroppen, og mellom åpningen på hovene.

I løpet av 24 til 48 timer kommer viruset inn i dyrets blodsystem og forårsaker feber. I samme fase skilles viruset ut i dyrets spytt, melk, urin og ekskrementer. Dyret begynner gjerne i denne fasen å slikke seg mye rundt munnen og smatte karakteristisk med leppene.

De smertefulle blemmene sprekker i åpne sår, og dyret slutter å spise fast føde. Ofte forårsaker sykdommen og blemmene bevegelsesbesvær og lammelse i beina.

Skader og kostnader

Om lag 5 prosent av de smittede dyra dør av sykdommen i de mildere epidemiene, men alvorlige epidemier har kostet opp til 50 prosent av de smittede dyra livet.

Dyra som overlever opplever ofte sterkt vekttap og sterkt svekket evne for melkeproduksjon. Aborter er svært vanlig i ettertid, og det samme er ulike infeksjoner.

I Vest-Europa blir ikke dyr vaksinert mot munn- og klovsyke. Besetningene blir i stedet avlivet og brent, og utbruddsstedene deretter isolert i flere måneder.

Forekomst

Sykdommen var sist registrert i Storbritannia 1981 på Isle of Wight, da 500 griser og kyr ble slaktet. Siste store utbrudd var i 1967, hvor nesten 500.000 dyr ble slaktet.

Siste utbrudd i Norge var i 1951-52, først på en gård i Tjølling i Vestfold, deretter i tre besetninger i Østfold.

60 land rapportere utbrudd i 1999. Sykdommen er relativt utbredt i Det fjerne østen, Sentral-Asia, det indiske subkontinent, deler av Sentral-Afrika og den nordlige delen av Sør-Afrika.

Kilder: Britannica.com og NTB