Fakta om varetekt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Personer som fremstilles for varetektsfengsling, er siktet av påtalemyndigheten. En forhørsdommer avgjør om det er grunnlag for fengsling. Grunnvilkåret for varetektsfengsling er «skjellig grunn til mistanke» - at det er mer sannsynlig at den siktede har utført forbrytelsen enn at han ikke har gjort det. Varetektsfengsling er et straffeprosessuelt tvangsmiddel på linje med pågripelse og ransaking. I gjennomsnitt sitter de fengslede 60 dager i varetekt, selv om de formelt sett er uskyldige.
  • Årlig settes omkring 4000 personer i varetekt i Norge.
  • Norge har ingen lovfestet begrensning på hvor mange uker eller måneder man kan la folk sitte i varetekt.
  • Stadig flere soner hele sin straff i varetekt.
  • Norge har ingen automatikk i at personer, som har sittet i varetekt og blitt frifunnet, får erstatning.
  • Omkring 30 prosent av alle som settes i varetekt isoleres. I tillegg til brev- og besøksforbud eller kontroll, får de ikke møte andre innsatte.
  • Amnesty International og Europrådets torturkomité har kritisert Norge i sterke ordelag for utstrakt bruk av isolasjon, som dokumentert går på den psykiske helsa løs.

    Kilder: Kriminalomsorgens utdanningssenter, psykiater Tor Gamman og avhandlingen «Intet uforholdsmessig inngrep»