- IKKE MAT: Det er dette påstander i dette innlegget fra lege Berit Nordstrand som Faktisk.no har gått etter i sømmene. Foto/skjermdump: beritnordstrand.no
- IKKE MAT: Det er dette påstander i dette innlegget fra lege Berit Nordstrand som Faktisk.no har gått etter i sømmene. Foto/skjermdump: beritnordstrand.noVis mer

Faktisk.no: Ingenting tyder på at det er farlig å spise genmodifisert mat

- Sterk overdrivelse fra Berit Nordstrand om uhyrlige mengder sprøytemidler, sier Norsk institutt for bioøkonomi.

Lege og blogger Berit Nordstrand er en av flere som er kritisk til genmanipulert mat. Men hva er egentlig GMO-mat? Og er det farlig for oss å spise?

Mange er skeptisk til genmodifisert mat. Da butikkjedene Rema 1000, Coop og Norgesgruppen i 2016 gikk ut med advarsler mot å tillate genmodifisert mais, kalte forskere dette kunnskapsløs skremselspropaganda og kommersiell kalkulering.

En av skeptikerne er Berit Nordstrand, lege, foredragsholder, blogger og kokebokforfatter, som selger matvarer som granola og knekkebrød i en produktserie som bærer hennes eget navn.

Faktisk.no har den siste tiden fått flere tips om innlegget «GMO-mat er ikke mat», hvor Nordstrand skriver at GMO-mat kan gi mindre næringsrik og mer giftig mat, at genmanipulerte planter har innebygde insektmidler og kan tåle uhyrlige mengder sprøytemidler. Hun har 95 000 følgere på Facebook.

Blogginnlegget inneholder flere påstander og antydninger som vanskelig lar seg faktasjekke entydig. Derfor har vi valgt å belyse innlegget i denne artikkelen.

Innlegget er ikke datert, men ifølge et Google-søk ble det først publisert 27. april 2016.

Har fjernet innlegget

Faktisk.no tar kontakt med Berit Nordstrand via manager Vegard Støten for å innhente dokumentasjon på påstandene i blogginnlegget.

- Jeg vil presisere at jeg i denne artikkelen gjengir en samtale jeg har hatt med en engasjert fagperson, og konkluderer med at jeg ønsker å leve etter føre-var-prinsippet når det gjelder GMO-mat, opplyser Berit Nordstrand.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun ser at innlegget burde hatt henvisning til navnet på personen hun snakket med. Ifølge Støten har hun imidlertid ikke klart å finne ut hvem forskeren er, eller hvor han jobber. Siden innlegget kan virke misvisende, har hun nå valgt å fjerne det fra nettsiden sin.

1. Hva er GMO?

GMO er en forkortelse for genmodifiserte organismer som har fått arvestoffet endret ved hjelp av genteknologi.

Genmodifisert mat består av, inneholder eller er fremstilt fra planter, dyr eller mikroorganismer som har fått endret arveegenskapene sine ved hjelp av genteknologi.

Genmodifiserte planter til matproduksjon har fått endret DNA-et sitt i laboratorier ved at det er satt inn gener fra andre arter som gir ønskede, forbedrede egenskaper.

De fleste genmodifiserte plantene på markeder som det amerikanske, kanadiske og argentinske, har gener som gjør dem resistente mot insektangrep og/eller motstandsdyktige mot ugressmiddel, slik at de kan sprøytes uten å dø selv.

2. Har GM-planter innebygde insektmidler?

Faktisk.no har kontaktet flere forskere som kan fortelle mer om genmodifiserte planter (GM-planter).

- Genmodifiserte planter som er insektresistente, har fått satt inn gener for å hindre at insekter og insektlarver ødelegger planten, forklarer direktør Anne Ingeborg Myhr ved GenØk – senter for biosikkerhet i Tromsø.

Hun har forskningserfaring fra risikovurdering og -håndtering av GMO, er sivilingeniør i bioteknologi fra NTNU og har doktorgrad fra Institutt for medisinsk biologi ved UiT.

Disse genene fører til produksjon av et protein som fungerer som en insektgift. Proteinet skader innvollene til insekter og blir ansett å være ufarlig for mennesker.

Dette bekrefter forsker Tage Thorstensen ved NIBIO , Norsk institutt for bioøkonomi. Han forsker på genteknologi i planter.

- GENER SOM HINDRER INSEKTER: Forsker Tage Thorstensen ved NIBIO. Foto: Erling Fløistad.
- GENER SOM HINDRER INSEKTER: Forsker Tage Thorstensen ved NIBIO. Foto: Erling Fløistad. Vis mer

- De «innebygde insektmidlene» som Berit Nordstrand omtaler, er et protein fra bakterier.

Forskerne kopierer et gen fra naturlige jordbakterier som koder for proteinet Bt-toksin , som de så putter inn i en annen bakterie som overfører det til plantens arvestoff på et tilfeldig sted.

Proteinet binder seg spesifikt til reseptorer i insektets tarm, slik at det oppstår lekkasjer som gjør at insektet dør.

Man kan dermed si at slike genmodifiserte planter har insektmiddel i seg, selv om forskere på fagspråket kaller dette et bioinsekticid, eller et biologisk plantevernmiddel. Forskerne deler plantevernmidler inn i enten kjemiske eller biologiske.

- Det er likevel en sterk overdrivelse å antyde at man kan få i seg insektmidler på denne måten, sier direktør Anne Ingeborg Myhr.

3. Er det farlig for oss å spise GMO?

Mange frykter at vi kan få insektmiddelet i oss hvis vi spiser genmodifiserte planter med plantevernmidler i seg.

- Vi får det definitivt i oss fordi det er innebygd i planten. Men Bt-toksin er 40-50 ganger mindre toksisk enn for eksempel koffein. Dette proteinet er ikke farlig for mennesker, fordi vi ikke har disse reseptorene i tarmen som insekter har, forklarer Thorstensen.

Det er gjort nøye risikovurderinger av alle genmodifiserte planter som inneholder Bt-toksin uten at de er funnet å utgjøre noen fare for mennesker eller dyr. Ifølge ham er det derfor trygt å spise denne maten.

Thorstensen nevner sjokolade som et lignende eksempel på et nytelsesmiddel som kan gi forgiftning hos hunder. Kakaobønner inneholder teobromin som er giftig for hunder, men ikke for mennesker.

Det bakterieproduserte giftstoffet Bt-toksin har blitt brukt som sprøytemiddel i landbruket i over 70 år, og brukes fortsatt i økologisk landbruk i mange land.

I blogginnlegget sitt peker Nordstrand på «hvor lite vi egentlig aner om konsekvensene av å få fremmede oppskrifter inn i våre genbøker».

Anne Ingeborg Myhr er usikker på hva Nordstrand egentlig mener, og at setningen kan forstås på to måter. Dersom Nordstrand frykter at genene til de som spiser GM-planter kan bli endret, beroliger Myhr:

– Vi som konsumenter kan ikke få endret våre gener ved å spise GM-planter. Det er meget lav sannsynlighet for at bakterier i tarmen vår kan ta opp DNA fra maten vi spiser.

Det DNA-et vil i de fleste tilfeller være så nedbrutt at det ikke vil ha noen negative konsekvenser, ifølge Myhr.

4. Er det GMO-mat i norske butikker?

Genmodifiserte matvarer som har dette middelet i seg i dag, er stort sett soya, sukkerbete og mais. I EU er flere mais- og soyasorter godkjent, samt noen rapsvarianter og bomull.

I blogginnlegget oppfordret Berit Nordstrand leserne til å velge matprodukter merket som «non-GMO».

Men disse kan ikke kjøpes på det norske markedet. Næringsmidler med GMO skal godkjennes av Mattilsynet før de kan selges her.

GENØK: direktør Anne Ingeborg Myhr. Foto: Edvard Kristiansen.
GENØK: direktør Anne Ingeborg Myhr. Foto: Edvard Kristiansen. Vis mer

- Det er ikke forbud mot dette i Norge, men ingen genmodifiserte matvarer eller genmodifiserte ingredienser i matvarer har så langt blitt godkjent for salg her, ifølge Tage Thorstensen.

Heller ingen genmodifiserte fôrvarer er blitt godkjent til bruk i matvarer, ifølge Mattilsynet. Regelverket tillater likevel inntil 0,9 prosent sporforurensning av EU-godkjent genmodifisert materiale, hvis den er utilsiktet eller teknisk uunngåelig.

I 2017 ble det påvist lovlige spormengder av EU-godkjent genmodifisert materiale i 25 prosent av matprøvene i Mattilsynets årlige overvåknings- og kontrollprogram for genmodifisering.

I samme kontroll fant man ulovlig genmodifisert materiale i fire prøver av importerte matvarer. Dette viser at forekomsten av ulovlig GMO i Norge er lav, ifølge Mattilsynet.

Lefser, vegatarburger, soya og papaya

De fant genmodifisert soya i tortillalefser fra USA, i vegetarburger fra Malaysia og i tørkede soyabønner. I tillegg fant de ulovlig genmodifisert papaya fra Thailand. Varene ble trukket tilbake fra markedet i de tilfellene de ikke var utsolgt.

Fem nelliker med endret farge er de eneste genmodifiserte plantene som så langt er godkjent for salg i Norge, ifølge Anne Ingeborg Myhr.

5. Hvorfor er ikke GMO blitt tillatt i Norge?

- Norge kan legge ned forbud om salg av GMO-planter på grunn av faren for å skade norsk natur, for eksempel ved spredning av gener som er sprøytemiddeltolerante til ugress, forklarer Anne Ingeborg Myhr.

I 2017 forbød regjeringen tre genmodifiserte rapsplanter til fôr og industrielle prosesser på grunn av miljørisiko, fordi spredning av frø av genmodifisert raps kan gjøre skade på norske arter og naturtyper.

Pollen fra genmodifisert raps kan bestøve ville slektninger i norsk natur. Slik genflyt vil kunne forringe biologisk mangfold, begrunnet regjeringen.

Av etiske hensyn ble også innførsel av en genmodifisert mais forbudt, fordi den var modifisert til å tåle et sprøytemiddel som ikke er tillatt i Norge.

I EU vurderes GMO-er ut fra hensyn til helse og miljø. Etter genteknologiloven i Norge skal det også legges vekt på hensyn til bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk.

Norge opprettholder dermed et høyere beskyttelsesnivå enn EU i slike saker.

6. Hvordan merkes GMO-mat?

Siden ingen GMO-matvarer per i dag er godkjent for salg i Norge, har vi heller ingen «non-GMO»-merking i norske butikker.

- Dette er ikke merking som brukes i Norge. I USA, som ikke har en egen genteknologilov, merkes noen matvarer med non-GMO, men det er ikke styrt av myndighetene, forklarer Anne Ingeborg Myhr.

Fordi ingen GMO-næringsmidler er godkjent i Norge, skal ikke GMO-merkede produkter finnes i norske butikker, ifølge Mattilsynet .

Hvert år gjennomfører Mattilsynet kontroller i norske butikker hvor de finner produkter som inneholder GMO, produsert i land som har godkjent det. Disse varene fjernes fra butikkene.

Berit Nordstrand presiserer overfor Faktisk.no at hun mente å si at hun selv velger å leve etter føre var-prinsippet, og ser etter slik merking når hun er i utlandet.

7. Tåler GM-planter mer sprøytemidler?

Ifølge Berit Nordstrand «kan [GMO-mat] tåle uhyrlige mengder sprøytemidler».

- De plantene som er sprøytemiddeltolerante er modifisert med gener fra ulike bakterier som gjør at de tåler bruk av sprøytemiddel, det vil si at sprøytemiddelet blir brutt ned, sier direktør Anne Ingeborg Myhr ved GenØk – senter for biosikkerhet i Tromsø.

Omtrent 80 prosent av alle GM-planter er sprøytemiddeltolerante.

Sprøytemiddelet som de fleste er modifisert til å tåle, inneholder virkestoffet glyfosat (kjent under navnet Roundup). Dette sprøytemiddelet har blitt ansett for å være mye mindre giftig for helse og miljø, enn mange andre typer som brukes i landbruk i andre land, ifølge Myhr. Men i det siste har dette blitt diskutert.

- Sterk overdrivelse

Berit Nordstrands utsagn om at plantene kan tåle uhyrlige mengder sprøytemidler, er en sterk overdrivelse, mener Myhr.

Tage Thorstensen ved NIBIO viser til at plantesorter som er resistente mot ugressmidler og insekter har ført til redusert sprøytemiddelbruk dersom de brukes på riktig måte. Dermed blir det misvisende å antyde at de er utsatt for uhyrlige mengder sprøytemidler.

- Mange samlestudier viser at ugressmiddelresistente og insektresistente sorter totalt sett har ført til redusert sprøytemiddelbruk, opplyser Tage Thorstensen.

En av disse viser at reduksjonen er i gjennomsnitt på 37 prosent.

- Mange matvarer vi importerer, sprøytes med langt giftigere sprøytemidler enn de sprøytemidlene GMO-plantene er resistente mot, påpeker han.

Mattilsynet tar stikkprøver av all importert og norskprodusert mat for å sikre at det ikke er rester av sprøytemidler som overstiger strengt satte grenseverdier.

- Vi kan derfor være trygge på at GMO-planter inneholder minst like lite sprøytemiddelrester som ikke-GMO-planter dersom de godkjennes for det norske markedet, mener han.

8. Kan man skjære alle GMO over en kam?

Tage Thorstensen mener det forøvrig ikke er riktig å sette likhetstegn mellom genmodifiserte planter og insekt- og sprøytemiddelresistens. Mange matplanter er genmanipulert for å oppnå helt andre egenskaper.

Epler som ikke blir brune, soyaplanter som har omega 3, mais som tåler tørke og papaya som er resistent mot virusangrep er eksempler på dette.

Det er også utviklet potet som ikke danner kreftfremkallende acrylamid ved steking og som ikke trenger å sprøytes med soppmiddel.

9. Kan planter tukles med på andre måter?

Genmanipulering er på langt nær den eneste måten å «tukle» med planter på for å endre arvestoffet som kan gi ønskede egenskaper, forklarer han.

Mer enn 3000 matvarer som selges verden over inneholder matplanter som har fått arvestoffet endret på andre måter enn ved genmanipulering, uten at disse risikovurderes eller reguleres slik som GMO gjør, påpeker Thorstensen.

Disse er bestrålt med gammastråler eller er endret med kjemisk mutagenese, en metode hvor et kjemisk stoff gir genetisk variasjon.

- Disse behandlingene gjør at det introduseres hundrevis eller tusenvis av mutasjoner på tilfeldige steder i arvestoffet som gir enkelte ønskede egenskaper, men også mange ukjente genendringer som for eksempel kan resultere i «merkelige proteinsnutter» som Berit Nordstrand er bekymret for, sier han.

Det hjelper heller ikke å spise økologisk mat ettersom matvarer som er behandlet på denne måten også er godkjent i økologisk matproduksjon.

Oppsummering

De fleste genmodifiserte planter til bruk i matvarer har biologisk plantevernmiddel i seg, som ikke er farlige for mennesker. Mange er resistente mot sprøytevernmidler. Totalt sett har dette ført til redusert sprøytemiddelbruk og større avlinger.

Det er ikke forbud mot slike matvarer i Norge, men ingen genmodifiserte matvarer eller genmodifiserte ingredienser i matvarer har så langt blitt godkjent for salg her.

Årsaken er å hindre spredning av sprøytemiddelresistens til ugress, og unngå å forringe biologisk mangfold.

Grense 0,9 prosent

Regelverket tillater inntil 0,9 prosent sporforurensning av EU-godkjent genmodifisert materiale, hvis den er utilsiktet eller teknisk uunngåelig.

Mattilsynet har funnet matvarer som har mer enn denne grenseverdien av GMO-ingredienser i seg, som er importert fra land hvor de er tillatt. Disse matvarene er ulovlig å omsette i Norge.

Det er gjort risikovurderinger av alle genmodifiserte planter som inneholder biologisk plantevernmiddel i seg, uten at det er funnet at de utgjør noen fare for mennesker eller dyr.

Les artikkelen på Faktisk.no