TØFFE FORHOLD: En irakisk soldat inspiserer et av fengslene i Fallujah. Foto: AFP / NTB Scanpix. 
TØFFE FORHOLD: En irakisk soldat inspiserer et av fengslene i Fallujah. Foto: AFP / NTB Scanpix. Vis mer

Grusomme spor etter IS i frigjort by

Fallujah etter frigjøringen: I disse burene holdt IS sine fanger fengslet som dyr

Snaut to måneder etter frigjøringen er Fallujahs gater fortsatt folketomme. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Byen 65 kilometer utenfor Bagdad i Irak var kjent som moskeenes by på grunn av sine over 200 moskeer.

Nå er Fallujah i Irak ett av navnene vi husker fra den blodige krigen mot IS.

Den irakiske byen ble okkupert av radikalistene i 2014, men ble frigjort i juni i år da irakiske styrker klarte å drive IS ut.

Nå er bare de grusomme sporene igjen.

RASERT: Denne kirkegården i Fallujah er brukt som gravplass for døde IS-krigere. Foto: AP / NTB Scanpix. 
RASERT: Denne kirkegården i Fallujah er brukt som gravplass for døde IS-krigere. Foto: AP / NTB Scanpix.  Vis mer



En skolegård er rasert og brukt som gravplass for drepte IS-krigere.

På en murvegg vises IS-symbolet fortsatt - men nå med et stort rødt kryss over.

Grusomme forhold

Rundt omkring i byen avdekkes stadig nye IS-fengsler, små tette rom med jernbur og torturredskaper.

- De satte lokale i jernbur, som om de var dyr. Burene ble laget i forskjellige størrelser alt etter om fangene skulle knele eller stå. Dette viser terroristorganisasjonens brutalitet, sier brigader Jalil Abdulredha i den irakiske hæren til NBC News, som i dag omtaler skrekkbildene fra et av IS-fengslene.

Representanter i den irakiske hæren anslår at omtrent ti prosent av byen er i ruiner etter okkupasjonen og kampen som endte med Fallujahs frigjøring i juni i år.

Bildene fra den herjede byen tyder på at det er lenge til ting vender tilbake til normalen.

Folketomt

Fortsatt vaier ett og annet IS-flagg i vinden, men krigerne fra den ytterliggående islamistgruppa er enten døde eller på flukt.

ØDELAGT: Mannen vender tilbake til huset sitt i Karma i Fallujah etter to og et halvt år med IS-okkupasjon. Foto: AP / NTB Scanpix. 
ØDELAGT: Mannen vender tilbake til huset sitt i Karma i Fallujah etter to og et halvt år med IS-okkupasjon. Foto: AP / NTB Scanpix.  Vis mer

Med unntak av soldatene, er de utbombede gatene stort sett folketomme.

For bare en knapp uke siden, kunne NTB meldte at de aller færreste av de 80.000 sivile som flyktet fra kamphandlingene i juni har tatt sjansen på å returnere.

VENTER: To irakiske gutter i en teitleir utenfor Fallujah, hvor de venter på å få flytte tilbake til hjembyen. Foto: AFP / NTB Scanpix. 
VENTER: To irakiske gutter i en teitleir utenfor Fallujah, hvor de venter på å få flytte tilbake til hjembyen. Foto: AFP / NTB Scanpix.  Vis mer

Mange av dem bor i teltleirer noen mil utenfor byen, i kummerlige forhold.

Renskes ut

Enkelte har lite eller ingenting å vende tilbake til; andre tar rett og slett ikke sjansen av frykt for de irakiske soldatene og sjiamilitsen som styrer byen nå.

Deler av byen er også utrygg ennå, fordi IS har etterlatt våpen, bomber og feller. Det jobber irakiske sikkerhetsstyrker med å endre.

- Et militært ingeniørteam skal forsikre seg om at husene er klarert før noen familier får returner. Målet er å ha Fallujah helt klargjort for sitt folks tilbakevendelse, sier brigader Yahya Rasool i hæren til NBC.

STORT VÅPENARSENAL: Bildet viser noen av våpnene og bombene IS etterlot seg i Fallujah før de måtte flykte fra byen. Foto: AFP / NTB Scanpix. 
STORT VÅPENARSENAL: Bildet viser noen av våpnene og bombene IS etterlot seg i Fallujah før de måtte flykte fra byen. Foto: AFP / NTB Scanpix.  Vis mer

Fallujah ble et arnested for sunni-motstand etter at daværende USA-president George W. Bush invaderte Irak i 2003. Da sjiaene kom til makta i hovedstaden Bagdad ble byen senteret og symbolet for motstand mot først USA, og siden den økende sjia-dominansen.

Al-Quaida fikk fotfeste i byen anført av terroristen Abu Musab al-Zarqawi, og etter hans død i 2006, ble hans gren av Al-Quaida en del av IS.

Ble sett på som frigjørere

Derfor så mange på IS som frigjørere fra sjia-regimet i Bagdad, ikke terrorister, da kalifatet inntok byen i januar 2014, som den første i Irak.

Sannsynligvis endret mange av dem syn av livet under IS-regimet - hvor fengsel, torturredskaper og massegraver bare er noen av etterlatenskapene.

GRAFITTI: En irakisk soldat står foran en murvegg hvor noen har tagget et rødt kryss over IS-symbolet. Foto: AFP NTB Scanpix. 
GRAFITTI: En irakisk soldat står foran en murvegg hvor noen har tagget et rødt kryss over IS-symbolet. Foto: AFP NTB Scanpix.  Vis mer

Blant annet ble det tidlig slått sultalarm i byen - og irakiske regjeringsstyrker høstet internasjonal kritikk for å nekte å slippe forsyninger inn til befolkningen.

Ifølge NTB etterlot IS seg også dokumenter med direktiver som forbød alt fra sang til film og TV, og skilt som påbød kvinner å dekke seg fullstendig til.

Rapportene fra den en måned lange frigjøringen tydet også på at sivile - omtrent 50.000 av dem klarte ikke å unnslippe byen før kampene startet - ble brukt som menneskelige skjold av IS i krigshandlingene.