Falsk badegjest

Herodes Falsks (43) forhold til norske badestrender tok slutt i 1982. Siden har det ikke vært noen vei tilbake. Men til containerhavna i Oslo ble han med. og

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

15 ÅR HAR GÅTT

siden Herodes Falsk entret en norsk badestrand. Siden 1982 er det bare stranda under balkongen til leiligheten på Gran Canaria som har fått besøk av de Falske føtter.

- Her var det fint, sier Herodes Falsk, trekker den medbragte badehetta godt nedover sitt nesten hårløse hode og klatrer opp på første stigtrinn i ei kran på containerhavna ved Aker Brygge i Oslo.

- Har du vannskrekk?

- Ikke vannskrekk, men høydeskrekk, sier Falsk. Han står urørlig på nederste trinn med ryggen mot Oslofjorden og speider utover de for lengst pensjonerte trikkeskinnene som krysser den asfalten som nå utgjør solsiden av UNI Storebrands nye kolossbygg.

- Jeg tar ikke av meg skoene, men hvis dere tar bilde nå, så ser det ut som jeg stuper.

- DET VAR ALTSÅ I 1982,

begynner Falsk.

- Det var varmt, og Øivind Blunck og jeg raste ut til Ingierstrand på motorsykkel for å kjøle oss ned. Vi fikk sjokk. Så mange fine damer hadde vi aldri sett på en gang. Så vi dro igjen.

- I Drammen, hvor du kommer fra, samles ikke flere fine damer på ett sted?

- Vi har ikke strender i Drammen, og da jeg var liten var Drammenselva så møkkete at det var det eneste stedet i verden hvor fisken kom opp for å hoste. Nå er det litt bedre, men jeg er fortsatt ikke vant til å se fine damer i plagg hvor merkelappen er den største stoffbiten. I hvert fall ikke når de er i flokk.

- Hva forbinder du med ordet badegjest?

- Kanariøyene og strender med tyske damer som er så feite og stygge at det burde vært 18-års grense bare for å gå der.

- Den verste opplevelsen da?

- Jeg ble angrepet av en hai i Australia?

- Neeei!

- Ehem, jo, kremter Falsk og flakker med blikket.

- Ljuger du nå?

- Nei, selvsagt ikke. Forresten, husker jeg den verste: Jeg er oppvokst i en sjøfarerfamilie, med en bestefar som jobbet på en lekter som fraktet sand. Faren min hadde alltid seilbåt. Jeg var altså svært sjøvant. Så dro jeg på besøk til en kompis som bor i husbåt på kanalen i London. Det er uforståelig, men jeg klarte å ramle ut av båten på et sted hvor det var toppen 50 centimeter klaring til land. Det var i Camden. Kameraten min påsto at jeg ville få tyfus, men det har ikke slått ut ennå.

- DET SPILLER INGEN ROLLE

hvor varmt det er - shorts går jeg ikke i. Unntaket er når jeg spiller tennis. Da har jeg shorts med store lommer med plass til ballene, sier Falsk.

- Hva slags badebukse bruker du?

- Jeg bruker ikke badebukse. Jeg bader i tennisshortsen, men jeg går aldri i den.

- I motsetning til søreuropeere, så kan ikke vi nordmenn gå i shorts. Det er ikke naturlig for oss.

- Du mener at akkurat som vi er født med ski på beina, så er de født med shorts?

- Ja, akkurat.

- Hvem ville du helst bli reddet av i havsnød?

- Kong Harald er Norges beste redningsmann. Med ham hadde jeg vært sikker på å komme hjem, enten i båt eller i helikopter.

- Hvem ville du reddet?

- Jeg ville reddet de fleste som var i nød - uten å få penger for det. Unntaket er de som sitter på Stortinget.

- MIN FØRSTE SOMMERFORELSKELSE?

Herodes Falsk ser i hvert fall ut som om han tenker under badehetta. Han snur ryggen til asfalt og lagerbygninger og stirrer på Nesodden.

- Jeg liker å se på vann. Det beveger seg.

- Ok, jeg sier Mathisen. Kanskje er det litt drøyt å kalle det forelskelse, men vi var sju år, det var sommer og jeg har likt ham siden.

- Du husker ingen damer?

- Nei, men Mathisen og jeg er fremdeles kamerater. Det der med sommer, strender og damer, det har aldri vært meg. Blunck og jeg snakket om det etter den turen til Ingierstrand: Enten er du beach-hippie, eller så er det best å holde seg unna. For oss andre er følelsen av å gå der blant alle de pene damene nemlig akkurat som å komme inn i et rom med et digert koldtbord og ikke få lov å spise.