ADVARER:  Vegard Lindbæk jobber med skredberedskap for Norsk Folkehjelp i Tromsø i påskehelgen. Foto: Lina Livsdatter/Nordlys.
ADVARER: Vegard Lindbæk jobber med skredberedskap for Norsk Folkehjelp i Tromsø i påskehelgen. Foto: Lina Livsdatter/Nordlys.Vis mer

- Falsk trygghet i snøskred

Vegard fant fire døde. To av dem hadde på seg skredsekk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Vegard Lindbæk er en av mange opplevelseslystne skientusiaster som tar seg til topps og kjører ut Djevelberget og andre bratte fjellsider i Troms.

Med ulykken på Senja i går, der tre skuterførere ble tatt av snømassene, har snøskred krevd ialt 15 dødsofre siden 2010.

Denne påskeuka er 28-åringen en av om lag 30 frivillige i Tromsø som har påskeberedskap mot nye snøskred.  Rådgiveren i Norsk Folkehjelp har vært med å grave fram fire omkomne under snøen de to siste årene.

To av de døde hadde på seg såkalt sikkerhetsutstyr som enkelte produsenter har markedsført med over «90 prosent sikkerhet» mot alvorlige sakder i skred.

- Måten slike skredsekker er blitt markedsført på, skaper falsk trygghet for mange. Det er viktigere og mer betryggende at frikjørere og andre skigåere har med seg elektronisk peileutstyr, spade og peilestaver til å finne folk under snømassene, sier Lindbæk til Dagbladet.

Flyter Skredsekkene koster fra 4 000 kroner og oppover. De blåser seg opp som kollisjonsputer i en bil. Fordelen er at folk som blir tatt av raset høyt oppe i bratthengene, kan holde seg «flytende» over snøen og unngå kollisjon med stein og trær på veien ned.

- Men i bunnen av de bratte rassidene er det ofte en skarp kant i terrenget. Det hjelper ingenting med skredsekk hvis du blir pakket under meter med snø i bunnen i bunnen, påpeker skredrådgiveren.

De fleste som blir tatt av skred, havner under minst to meter snø. Allerede etter 15 minutter begynner det å bli kritisk mangel på oksygen.