Falske hyrder

Seksuelle overgrep mot barn er ikke syndig. Det er kriminelt. Nå avkreves paven i Roma en forklaring på hvorfor kirkens pedofile menn beskyttes mer enn soknebarna.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Å TVINGE ELLER manipulere et barn til seksuelle handlinger er fryktelig. At overgriperen også klarer å kneble sitt offer, resulterer ofte i ubotelige skader. Det er ikke bare kroppen som blir stjålet fra barnet. Også stemmen blir revet bort. Slik beskriver en tidligere altergutt i USA sine følelser etter at han ble befølt og seksuelt misbrukt av en pater i flere år.

DEN KATOLSKE KIRKEN I USA er bokstavelig talt tatt med buksene nede. Bare i Boston er 80 prester beskyldt for seksuelle overgrep mot mindreårige gjennom 40 år. Fader John Geoghan har alene kostet Boston erkebispedømme bortimot 270 millioner kroner i erstatninger etter at 86 av hans 130 ofre for seksuelle overgrep har gått til rettssak mot ham og kirken. Og pedofile prester har så langt drenert den katolske kirkekassa i USA for ni milliarder kroner. Den ærverdige bispegården i Boston må nå selges for å klare utgiftene.

MILLIARDSUMMEN HAR VÆRT brukt som avlat for å dysse ned skandalene. Prestene har underlig nok fått jobbe uforstyrret videre i nye bispedømmer hvor det er nye altergutter og andre soknebarn som har måttet lide overgrep. Rapporter fra blant annet Los Angeles, Dallas, Santa Fe og Palm Beach forteller samme sørgelige historier. Og ingen er i tvil om at problemet er globalt, og at det ikke bare handler om den katolske kirken.

Men det er paven som er avkrevd svar på hvorfor det hemmelige brorskap setter prestene høyere enn barna. I et 21 siders påskebrev til sine prester verden over skriver pave Johannes Paul at han føler seg dypt krenket av at katolske prester har vært involvert i «denne frykteligste form for ondskap». Men ingen ord sier noe om aktiv handling. De purpurrøde kardinalene i Vatikanet er også tause i påvente av pavens død og mulige opprykk.

I USA ER teppet revet til side for et ubehag den katolske kirken og mange andre kirkesamfunn har lukket øynene for i mange år. Man diskuterer åpent om sølibatet er noen god idé for kropp og sinn. Om nettopp sølibatet er et gjemmested for menn med forvirrede eller perverterte seksuelle følelser. Og om kvinnelige prester kunne ha reddet noen små altergutter fra ødelagte liv.

Maureen Dowd i New York Times går så langt at hun sammenlikner den romersk-katolske kirkes mannsvelde med Taliban og gutteklubben Supergrei i det konkursrammede energiselskapet Enron. Disse hemmelige mannssamfunnene er mer opptatt av å sikre sine privilegier enn å ta et oppgjør med hva som gir dem disse privilegiene. Og ikke minst hvordan privilegiene misbrukes på det groveste.

NÅR PRESTER forgriper seg mot barn, er det en kriminell handling som må anmeldes til politiet. Det er ikke et religiøst problem om synd og skam som biskoper kan gjemme i sine innerste gemakker. Problemet er ikke kirkens ære, men barns helse. Slik snakker fortvilte katolikker i USA som ikke lenger stoler på sine religiøse ledere. Først nå erkjenner kardinalene at pedofile prester må sendes til påtalemyndigheten, ikke til skriftestolen alene. Mange spør seg også om kirkens skyldbetyngede forhold til seksualitet hindrer prester i å utvikle seg til seksuelt hele mennesker.

SKANDALEN I USA er en viktig påminnelse om hvor utsatt barn er hvor de enn ferdes. Nylig ble en barnepornoring på Internett avslørt her i USA. Mer enn 90 personer ble arrestert. Prester, lærere, en skolebussjåfør og andre som har sitt daglige virke blant barn, var brukere. Total åpenhet om at det er seksuell kriminalitet og ikke synd å voldta barn fysisk og psykisk kan motvirke at misbruk av barn får leve sitt eget hemmelige liv. Det være seg i USA, i Norge eller i andre land som fremdeles har skjelett i kirkeskap og andre skap. Men det må nok mer enn en pave til for å stoppe overgrep mot barn.