Falt i sjøen - reddet av Tine

Drøbakmannen Gunnar Mostrøm lå i det iskalde vannet og kjente at kreftene var i ferd med å ta slutt. Men Tine Thomstad hørte Gunnars desperate rop om hjelp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var minus åtte grader i lufta og to plussgrader i vannet da Gunnar Mostrøm før helga gikk ned i båthavna i Drøbak i Akershus for å måke snø av båten. Han var uforsiktig og sklei på det glatte dekket. Plutselig lå han i det iskalde vannet og kavet.

Badetrappa

- Min første tanke var å komme meg bak til badetrappa. Etter litt fomling fikk jeg løsnet den, men allerede da kjente jeg at følelsen var i ferd med å forsvinne fra fingrene. Det var høyt opp til det første trinnet, og med masse klær på klarte jeg simpelthen ikke å løfte beinet høyt nok. Da forsto jeg at jeg var ille ute, og begynte å rope om hjelp.

Men ingen hørte Gunnars desperate rop.

- Det kalde vannet tappet meg fort for krefter, og oppgittheten kom sigende. Jeg kavet som best jeg kunne, men kjente at jeg ikke ville klare å holde ut så mye lenger, sier Gunnar til Dagbladet.
- Da hørte jeg Tine komme løpende. Samtidig som hun ba meg holde ut. Skjønt hun ba meg ikke, hun befalte meg. Hun ropte og kjeftet.

- Jeg var ute og luftet bikkja og hørte faktisk at noe falt i vannet. Men det kunne jo ha vært hva som helst. Først etter noen minutter hørte jeg rop om hjelp.

På lederkurs

Det var erfaringen fra å være med på farens lederkurs som nå plutselig ble praktisert med livet som innsats. Tidligere har Tine beordret bedriftsledere til å forsere fjelltopper i klatretau og med juvet under seg langt der nede.

- Jeg skjønte at det var viktig å psyke opp Gunnar så mye at han tok i et tak selv, forteller hun. - Jeg brukte det ene beinet som en vektstang, og etter hvert klarte jeg å dra ham opp så mye at han fikk plassert foten i badetrappa.

- Hun gjorde en helt fantastisk innsats. Hadde ikke Tine kommet, ville det blitt jul uten meg i år, sier en takknemlig Gunnar Mostrøm.