(Dagbladet): Minst 30 personer døde da en selvmordsbomber sprengte seg i lufta inne i en moske i den afghanske hovedstaden Kabul mandag formiddag.
Blant de overlevende er en familie som ble sendt ut fra Norge mot sin vilje for litt over en måned siden.
- Jeg var sammen med en venn ved hovedinngangen til moskeen da det kom en eksplosjon, etterfulgt av en brann, forklarer Alireza Farhadi (13) til Dagbladet, via en tolk.
Han selv og hans mor slapp unna med sjokket, men to år gamle Subhan skal ha blitt lettere skadet i angrepet, som Al-Jazeera skriver at IS tar på seg skylda for.
- Vi var redde i går, og vi er redde i dag. Det er vanskelig å være så nær en eksplosjon, og i dag har vi vært redd for å gå ut. Selv nå er jeg redd for at noe kan skje, sier mor Fatime Sultani til Dagbladet, via tolken.
Klager over smerter
Saken har vakt oppsikt blant familiens støttespillere i Norge, som ble informert om hva som hadde skjedd i går.
- De er kjemperedde og traumatiserte, sier familiens talsperson Raeika Dahri, som også er aktiv i gruppa Refugees Welcome - Afghan Lives Matter.
Hun er rystet over det som har hendt.
- På grunn av trykket fra eksplosjonen mistet mor gutten i gulvet. Etter at de kom hjem, begynte han å blø fra ørene, og sovnet, forteller Dahri.
Historien om de norske asylsøkerne skildres også på bloggen Kabulblogs.wordpress.com, som drives av menneskerettaktivist og blogger Abdul Ghafoor i Kabul.
Ikke trygt
Familien, som kom til Norge i september i fjor, orket ikke å snakke med pressen mandag, men lot seg intervjue tirsdag med bloggeren som tolk.
To år gamle Subhan skal være i bedre form i dag, men klager ifølge sin mor fortsatt på smerter i det ene øret.
- Afghanistan er ikke trygt. Ikke for oss, og ikke for andre. Norske myndigheter bør stoppe med å sende folk tilbake hit, mener far Najib, via tolken.
De har bosatt seg i Kabul selv om de opprinnelig kommer fra Ghazni, fordi de mener sistnevnte er spesielt utrygg for dem.
Tilbake i Norge lar Dahri seg også provosere av norske myndigheters sikkerhetsvurdering av Afghanistan, som hun mener ikke holder mål.
Hun er ikke alene.
Faktisk har både UNHCR, Amnesty, og flere andre reagert på en forverring av sikkerhetssituasjonen det siste året.
- Dette viser bare den økende risikoen som sivile utsettes for i Afghanistan og hvordan sikkerheten for sivile har blitt svekket det siste året. Likevel har norske myndigheter altså valgt å tolke situasjonen dithen at man faktisk i større grad enn før kan returnere barnefamilier dit, sier generalsekretær An-Magrit Austenå i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).
Skjerpet praksis
Norge har hatt returavtale med Afghanistan i flere år, men returpraksisen er kraftig skjerpet under denne regjeringen.
I løpet av de fem første månedene i år har UDI avslått over 70 prosent av alle realitetsbehandlede asylsøknader fra afghanske borgere; en svært kraftig økning fra 2015 da omlag 20 prosent av søknadene ble avslått.
Det gjelder ifølge regjeringen også enslige mindreårige.
Året før startet norske myndigheter for første gang utsending av barnefamilier i større omfang - med påfølgende krangling om lengeværende asylbarn.
Sylvi Listhaug varslet på seinsommeren at enda flere afghanere vil sendes ut framover.
- Vi returnerer altså folk og barnefamilier tilbake til områder som den norske ambassaden i Kabul ikke oppsøker fordi sikkerheten i områdene ikke er godt nok ivaretatt, sier Austenå.
UNE sier til Dagbladet at det bare er folk som er særlig utsatt eller spesielt sårbare som nå ikke returneres til Afghanistan.
De mener det var forsvarlig å sende familien tilbake til landet.
- Vi har ikke fått noen informasjon hit som gjør at vi kan bekrefte eller avkrefte at familien ble rammet under gårsdagens bombeangrep. Det vi kan si om familiens sak, det er at det ble vurdert som forsvarlig at de returnerte til Ghazni i Afghanistan. Men om vurderingen hadde vært opp mot retur til Kabul, var det heller ikke noen opplysninger i saken som tilsa at de skulle være spesielt utsatt der, skriver seksjonssjef Ingun Halle i en e-post til Dagbladet.
Hun sier den generelle sikkerhetssituasjonen i Kabul ikke er vurdert til så ille at returer generelt er uforsvarlig, men at de følger spesielt med på situasjonen.
Hun påpeker at dette ikke er det første angrepet mot sjiamuslimske moskeer i Kabul. Et annet skjedde også 11.oktober.
- Den type sekterisk motivert vold er ikke en del av den mangeårige konflikten mellom særlig Taliban og myndighetene. En slik voldsbruk, som virker rettet spesielt mot en religiøs minoritet, er et nyere fenomen som vi ser at IS påtar seg ansvaret for. Det er en utvikling vi definitivt må følge fortsatt nøye med på, skriver Halle.
Krangel
For bare en drøy uke siden skrev New York Times om Norges nye strenge praksis med returer til Afghanistan.
Der beskrives den norske praksisen, som en av de strengeste i verden.
Derfor vakte det oppsikt da innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) delte saken på facebook og skrev:
«Trøkket på tvangsretur og kursendringen i norsk asylpolitikk under FrP og denne regjeringen blir lagt merke til. Det er bra! Tiden for prat er forbi - nå er det handlekraft som gjelder. Vi skal føre en streng politikk, og det betyr at de som får avslag skal ut. Enten frivillig eller med tvang! Lik og del hvis du er enig!»
Listhaugs utspill på Facebook førte til at skuespiller i Ap-politiker Kristoffer Joner i går startet en kampanje mot Listhaug i samarbeid med NOAS og reklamebyrået Anorak.
