Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Famler etter fredsløsning

Europeiske land og Russland ønsker å gjenoppta diplomatiet overfor Slobodan Milosevic, men har foreløpig ingen ny fredsplan til erstatning for den avskrevne Rambouillet-avtalen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NATO avviste kontant Milosevics våpenhvile-utspill tidligere denne uken, men bestemte seg etter fransk initiativ for å svare Beograd med fem kontroll-spørsmål, for å se om utspillet var alvorlig ment.

I går var det stadig ikke kommet noe svar fra Milosevic. Det var heller ikke kommet noen bekreftelse fra NATO eller andre kilder på at serberne har innstilt den militære aktiviteten inne i Kosovo.

Blant de fem spørsmålene NATO krevde svar på før det blir aktuelt å innstille luftangrepene, var om Milosevic godtar en politisk løsning basert på fredsplanen fra Rambouillet, uten at det ble spesifisert hvilke deler av planen NATO ønsker å holde fast ved.

Mye ugjort

Ifølge NATO-kilder var det serbiske våpenhvile-utspillet beheftet med nye betingelser, blant annet tilbaketrekking av NATO-soldater fra Makedonia og Albania, som gjorde at utspillet kunne tolkes som en skjerpet holdning fra serbisk side.

En europeisk diplomat sa at det kontante svaret fra vestlige ledere var ment å demonstrere samhold og besluttsomhet, og å bygge opp under den økende støtten i opinionen for fortsatt luftkrig mot militære mål i Jugoslavia.

- Det er ikke noe sterkt press fra publikum for å stanse bombingen, og NATO har mye ugjort når det gjelder å svekke de serbiske styrkene i Kosovo før det blir aktuelt å vurdere en stans i angrepene, sa diplomaten.

Vestlige ledere har gjort det klart at de ikke vil innstille angrepene fordi det måtte passe regimet i Beograd.

- Når NATO innstiller luftangrepene, vil det bli svært vanskelig å gjenoppta aksjonen, sier den britiske Balkan-eksperten og militær-analytikeren Jonathan Eyal.

Selvstendighet

Mens mange allerede har erklært fredsplanen fra Rambouillet for død, vurderer stormaktene å beholde enkelte elementer som grunnlag for en ny løsning når bombingen en gang tar slutt. Ifølge EUs Kosovo-mekler Wolfgang Petritsch mener både kosovoalbanere og serbere at Rambouillet-planen ikke lenger kan brukes.

Flere vestlige ledere har gitt kosovoalbanerne rett i at Milosevic ved sin brutale etniske rensing har vist seg uskikket til å styre Kosovo. Dermed må stormaktene motvillig vurdere selvstendighet for Kosovo, om ikke i navnet så i gavnet. I første omgang vil området etter all sannsynlighet bli et vestlig protektorat.

Storbritannias statsminister Tony Blair sa torsdag at det begynner å bli stadig vanskeligere å se for seg Kosovo som en selvstyrt del av Jugoslavia.

Samtidig fortsetter de fleste diplomater og politikere i alle fall utad å holde fast ved Rambouillet som grunnlag for en ny fredsplan. Trolig tenker de på den politiske delen av avtalen, som omhandler styresett, valg og rettsvesen, mens det er uklart hva slags tilknytning Kosovo vil få til Jugoslavia, om noen.

Likevel sier flere etterhvert åpent Rambouillet er forbikjørt av begivenhetene. Talsmann for amerikansk UD, James Rubin, sa torsdag at avtalen er død og begravet, det samme gjorde utenriksminister Knut Vollebæk dagen før.

(NTB-Reuters-AFP)