Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fanden på tv

Marie Simonsen følger valget i USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

WASHINGTON D.C. (Dagbladet): Velgerne ble ikke skremt av Osama bin Laden, men videoen utløste lettere panikk om bord i Air Force One og Kerrys boeing. Hva skulle de si? Hva ville den andre si? Tre dager før valget er kandidatene livredde for å trå feil, og her hadde bin Laden plassert dem midt i et minefelt.

John Kerry kunne i det minste glede seg over to ting: Bush har ikke gjemt unna bin Laden for å paradere ham ned Pennsylvania Avenue valgdagen. Og Amerikas fiende nummer en snakket ikke bare om Bush. Han liker ikke demokrater heller.

MEN REAKSJONENE FRA

de to kandidatene viser hvor høyspent nervene er noen timer før valglokalene åpner. Umiddelbart inntok begge statsmannens rolle og lot politikken ligge i to sekunder. Både Bush og Kerry var uvanlig forsiktige med å si noe som kunne oppfattes som at de utnyttet videoen til egen fordel. De forsikret at de sto sammen i kampen mot terroristene. Så gikk det en time og begge var tilbake i strupen på hverandre.

Kerry mente videoen var det endelige bevis på at Bush hadde mislyktes. Han lot bin Laden gå, mens han i stedet dro til Irak og skapte flere terrorister. Bush hevdet at videoen bekreftet at Amerika fortsatt er truet, og han er den eneste som kan forsvare landet. Begge kritiserte den andre for å slå politisk mynt på en nasjonal trussel.

DET ER IKKE

slik at Osama bin Laden plutselig entret arenaen. Han er fanden kandidatene har malt på veggen i månedsvis, men nå dukket han opp live i stua til folk. Det var et antiklimaks. Han frådet ikke rundt munnen. Han varslet ikke nye angrep. Lyssettingen var profesjonell. Han satt i et studio, ikke bortgjemt i en hule. Noen eksperter mente bin Laden drev sin egen valgkamp for å sikre lederskapet al-Qaida. Det var rent sivilisert det hele.

Den avmålte responsen i mediene og blant velgerne skapte forvirring i begge leirer. Hvordan skulle de tolke det? Hvordan kunne de utnytte det? I et dødt løp hvor fargen på slipset teller, måtte da en ekte terrorist kunne brukes til noe.

MEN NÅR DET

kommer til stykket vet ingen av kandidatenes utallige strateger og rådgivere hva som påvirker velgerne. Ikke sikkert. De vet mest om hva som ikke virker. Og så krysser de fingrene for at det de gjør går hjem. Spiller det for eksempel noen rolle at kjendiser støtter sin mann? Vel, det kan i hvert fall ikke skade at Bruce Springsteen samler 100 000 mennesker i Madison, Wisconsin, er svaret. Av samme grunn krysset Dick Cheney land og hav i går for å tilbringe 1 1/2 time hos pensjonistene i Hawaii. For dem er han rock'n'roll.

Det de vet er at aldri før har så mange registrert seg for å stemme, og aldri har det vært så stor oppslutning om noen valgkamp. Det er ikke bare stjerner som Springsteen og Bill Clinton som trekker rekordstore folkemengder. Selv valgmøter med lokale kandidater er fullstappet.

Derfor handler de siste timene like mye om å få velgerne til å stemme som å få stemmene deres. Demokratene har mest å vinne på høy valgdeltakelse, ikke minst blant unge. Da er en video med P Daddy kanskje like effektiv som en med Osama bin Laden.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media