Fanger blir bedre fedre

Å havne på Ullersmo landsfengsel har ikke så mange positive sider, men noen innsatte har faktisk klart å benytte tida til noe positivt: De har gått i fedregrupper for å få et bedre forhold til barna sine.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg tror mange utenfor murene kan lære av det vi har gjort. Året før jeg havnet her, hadde jeg ingen kontakt med barnet mitt. Nå snakker vi sammen på samme måte som da vi var en familie.

Ordene kommer fra en innsatt ved Ullersmo landsfengsel på Kløfta utenfor Oslo. Dårlig kontakt mellom fedre og barn er et problem i mange splittede familier. Det sier seg selv at pappaer som havner i Norges mest beryktede fengsel er blant dem som stiller dårligst i forhold til kontakt med barna sine. Det har de gjort noe med.

Dele erfaringer

Det begynte for tre år siden med to fengselsbetjenter som selv er fedre.

- Vi satte oss rett og slett ned og så på hvordan ståa var, sier fengselsbetjent Ståle Mensen.

- De fleste som kommer hit, har kjærester. Mange har barn. Flere er i en vanskelig situasjon i forhold til barna sine lenge før de kommer hit. Med en tjue minutters telefonsamtale i uka og fem kvadratmeter store besøksrom sier det seg selv at forholdene her inne ikke er best tilrettelagt for å fortsette og være far eller å gjenopprette kontakt. Og dette var nok ikke akkurat det stedet det var lettest å snakke om myke verdier, sier Ståles kompanjong, fengselsbetjent Atle Bakken.

Siden første «Fedre i fengsel»-gruppe kom i gang for to år siden, har forholdet til livets mykere sider ifølge de to initiativtakerne og de tre innsatte fedrene vi treffer, blitt annerledes - også utenfor gruppa.

- Å være med på dette en gang i uka sender nok signaler om hva du synes er viktig, mener en pappa.

Deltakelsen har vært frivillig. Gruppelederne legger vekt på at tilbudet verken har vært et terapitilbud eller gitt andre fordeler. Motivasjonen for de i alt 18 som har gjennomført det to måneder lange opplegget, har bare vært å bedre forholdet til barna sine. Og kanskje å få det litt bedre med seg selv i timene alene med tankene på cella.

- Bare det å ha et sted hvor du kan lufte det at dattera di noen ganger plutselig kan avbryte en koselig samtale fordi hun vil leke med venninnene sine, er viktig, sier en.

- Ja, da han kom med det, kunne vi andre fortelle ham at akkurat det opplever vi andre også. At det ikke betyr at ungen ikke er glad i deg lenger, men at sånn er unger, sier en annen.

Pappas ansvar

Det er ikke bare de innsatte og barna som har nytt godt av fedre-gruppene. Både fengselsledelse og mødre har gitt uttrykk for at dette er et bra tiltak.

- De aller fleste mødre vil jo at barna skal ha god kontakt med faren sin, slås det fast i gruppa.

Den holdningen var det ikke alle som hadde før oppstart:

- Jeg mente at mora motarbeidet meg. Men selvfølgelig er ingen mor særlig begeistret for at far til barnet deres driver med narkotika. Nå skjønner jeg at kontakten mellom sønnen min og meg bare er opp til meg.

Gruppedeltakerne satte selv opp «kjøreregler» før oppstart. De skrev blant annet under på at de ikke skulle møte rusa, og at de hadde full taushetsplikt om hva de får vite om sine medfanger.

Etter at det åtte uker lange opplegget er avsluttet, sier alle gruppemedlemmene at de har nådd målet om å få gode relasjoner til barn og familie. Om noen år vil det vise seg om de klarer å oppfylle målsettingen om å fortsette kontakten etter løslatelse. Én sier han skulle ønske det var et slags videregående kurs - selv om gruppemedlemmene fortsatt bruker hverandre som samtalepartnere.

- Og alle har fått kursbekreftelse, sier gruppeleder Ståle.

- Bekreftelse , understreker en.

- Det er kanskje litt viktig å få fram at vi ikke kommer ut herfra med diplom på at vi er blitt gode fedre. Det hadde vært litt drøyt.