Fanget av fortida

Gordon Brown må nå overbevise velgerne om at Tony Blair var forholdets «bad guy» når han i morgen blir britenes nye statsminister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet):

I Skottland seint på 60-tallet ble det innført et prosjekt som skulle gi ekstra glupe elever sjansen til å begynne tidligere på universitetene. Elevene ble plukket ut gjennom IQ-tester. 10 år gamle Gordon Brown ble overført til en spesialklasse sammen med 35 andre. Alle de andre elevene var 12. På Kirkcaldy High School henger fremdeles en treplakett der det står: «Gordon Brown – 1967. Duks.»

PRESTESØNNEN fra Glasgow skal ha ønsket å bli statsminister helt siden han møtte opp på Edinburgh University som 16-åring. Og da Labour-leder John Smith helt uventet døde i 1994 var de fleste sikre på at han skulle ta det nest siste skrittet. I stedet ble det den langt mer karismatiske, men mer uerfarne Tony Blair som utsatte Browns store drøm.

Nå når 56-åringen endelig tar over, er spørsmålet om toget egentlig er gått. For sjansene er store for at Gordon Brown vil bli husket som en vellykket finansminister – og en mindre vellykket statsminister.

For Brown har ikke vært helt som andre finansministrer. Blair og Brown har styrt Storbritannia som en tilnærmet statsministerduo der sistnevnte har hatt sin berømte «store, dunkende knyttneve» rettet mot de viktigste delene av innenrikspolitikken. Konfliktene og intrigene har vært et Shakespeare-stykke verdig. Britisk politikk aldri opplevd maken til duo. Den anerkjente BBC-programlederen James Naugtie beskriver i boka «Rivals» forholdet mellom de to tidligere bestevennene som «to brytere som ligger i midten av ringen i en komplisert klinsj ingen av dem kan komme ut av».

SØNDAG BLE BROWN klappet inn som ny Labour-leder på partilederkonferansen i Manchester. En fersk meningsmåling ga ham grunn til å smile ekstra bredt. For første gang på åtte måneder viser en måling at Labour er større enn et konservativt parti som de siste ukene har vært gjennom en opprivende intern skolestrid. Og 40 prosent av velgerne tror Brown vil gjøre en god jobb som statsminister. Bare 22 prosent tror det samme om Tory-leder David Cameron.

Men hva skjer når hvetebrødsdagene er over?

SKOTTEN BROWN HAR INGEN AV fordelene Blair hadde den solfylte maidagen i 1997 da Labour tok over etter 18 år med konservativt styre. Å annonsere «En ny start for Storbritannia» vil tilsynelatende være like meningsløst som å forsøke og selge inn haggis som lammelår. For hvorfor skal velgerne nå ha tro på at maskinsjefen på skuta de tviler på om holder vann, plutselig kunne gjøre kapteinens jobb? Labour blødde ved lokal- og regionsvalgene i mai. Det var også Browns nederlag.

Som regjeringsmedlem var han med på å ta britene inn i den svært upopulære Irak-krigen. Han har hatt hovedansvaret for å hente inn utallige ekstra skattemilliarder som seinere er pøst inn i et helsevesen som ikke er i nærheten av å gi de resultatene Labour en gang lovet. For å nevne noe.

Browns strategi vil bli å distansere seg nok fra Blair-åra til at folk merker en forskjell. Han vil lansere en rekke symbolsaker: Liberalisering av borgerrettigheter, øke samarbeid med Parlamentet og i det minste utad innta en mindre konfronterende holdning til Irak-spørsmålet enn hans forgjenger.

Den tidligere finansministeren vil også minne velgerne om hvem som har styrt landet til den lengste vedvarende økonomiske veksten i historien.

SAMTIDIG VIL IKKE Brown flytte Labour ut fra det politiske sentrum. En seiglivet myte forteller at Brown vil styre partiet til venstre. Men det er fra sentrum Labour har vunnet de tre siste valgene. Ledet av valgkampgeneral Gordon Brown.

Og hvis partiet beveger seg derfra, vil Toriene storme inn umiddelbart. Er det én ting de konservative har lært under Blair er det at det ikke var plass til høyre for ham.

Også Gordon Brown vil snart beskylde David Cameron for å være myk i kampen mot terror og kriminalitet.

– Ikke la noen fortelle dere at den eneste muligheten for endring i det neste parlamentsvalget ligger hos de andre partiene, og ikke hos Labour, sa Brown i sin kroningstale søndag.

Nøkkelen til Browns suksess er om velgerne tror ham. I går skrev de regjeringsvennlige avisene The Times og The Sun at Brown kan komme til å skrive ut et overraskende nyvalg allerede i 2008. To år før han må.

Gordon Brown kan aldri undervurderes.

Det er ikke uten grunn han begynte på universitetet da han var 16.