Fanget i garnet

Etter fem års kamp mot Rikstrygdeverket trodde Stig Breistein han hadde vunnet. Nå anker myndighetene dommen, som sier at han hadde rett til lavere barnebidrag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter skilsmissen gikk Stig Breistein fra Son i Akershus ned til halv stilling. Han ønsket å få mest mulig tid sammen med barna, som da var fire og seks år gamle. Myndighetene påla ham å betale bidrag som om han jobbet fullt.

Breistein er oppgitt, og mener menn kjemper tungt og ensomt mot et system som i stor grad beskytter kvinnen.

-  Trygdeetaten er kvinnens advokat, sier han.

-  Kvinner har Rikstrygdeverket og Regjeringsadvokaten som kjemper for seg. Som mann må du ta opp kampen alene. Det er tungt og mange gir opp, sier han.

Vant i retten

Saken begynte i 1999, da Breistein og hans daværende kone tok ut skilsmisse. Før det var avgjort hvem som skulle ha omsorgen for parets to barn, gikk Breistein ned til halv stilling. Han hadde en solid årslønn på 500 000 kroner. Til tross for at denne lønna ble halvert, krevde trygdekontoret at han betalte fullt barnebidrag. Breistein protesterte, men myndighetene sto på sitt.

Overlegen seier

Til slutt gikk han til rettssak, en sak som han vant overlegent i april i år. Rikstrygdeverket ble dømt til å betale tilbake 90 000 kroner som Breistein urettmessig hadde betalt i barnebidrag. De måtte også dekke hans saksomkostninger på over kr 100 000.

Dommen fra tingretten slår fast at Breistein hadde rimelig grunn til å jobbe i redusert stilling fordi han tenkte på barnas beste.

Men Rikstrygdeverket godtar ikke avgjørelsen, og har anket.

-  Jeg ble helt knust da jeg hørte om anken, sier han.

Breistein risikerer nå å stå igjen med en regning på flere hundre tusener for begge rettssakene.

-  Rikstrygdeverket forsvarer et foreldet syn på farsrollen, som strider mot regjeringens familiepolitikk og de generelle signalene om mannsrollen. En kvinne ville ikke blitt behandlet på samme måte. Det en menneskerett selv å få bestemme hvor mye man vil jobbe, sier advokat Øivind Østberg, som forsvarer Breistein.

Meningsløst

Han synes det er meningsløst av Rikstrygdeverket å ta saken videre, i og med at den ville fått et annet utfall hvis den hadde kommet opp etter at de nye bidragsreglene ble innført i fjor.

-  Det må være en sammenheng med samværstid med barna, for at en stillingsreduksjon skal få utslag på bidraget. Breistein har ikke barna 50 prosent av tida, sier advokatfullmektig Kaare Andreas Shetelig hos Regjeringsadvokaten. Barna bor hos Breistein fra torsdag til mandag annenhver uke.

Den nye saken er berammet i september neste år.

Da satser Breistein på å få barne- og familieminister Laila Dåvøy inn som vitne, for å redegjøre for hva regjeringen mener om papparollen etter en skilsmisse.

Loven

Dette sier loven om fastsetting av barnebidrag:

Inntekta skal fastsetjast etter skjønn når ein part ikkje legg fram etterspurd dokumentasjon, eller dersom det er grunn til å tru at parten held tilbake opplysningar som kan ha noko å seie for avgjerda. Det same gjeld når ein part er utan inntekt, eller inntekta er vesentleg lågare enn det han eller ho burde oppnå ut frå utdanning og evner, utan at parten kan gi ein rimeleg grunn til at han eller ho ikkje har inntekt eller at inntekta ikkje er høgare.

TUNG KAMP: Stig Breistein har kjempet i fem år mot myndighetene etter en skilsmisse. Han sier at menn slåss en tung og ensom kamp i bidragssaker.