Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fangevokter i Sing Sing

NEW YORK (Dagbladet): Journalisten Ted Conover tilbrakte et år som fangevokter i New Yorks beryktede Sing Sing. Han ville finne ut hvorfor så mange søker jobb i USAs nye vekstindustri.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg var her (på fangevokterkurs i sju uker) fordi departementet ga meg beskjed om at jeg ikke kunne være her. Fangevokterakademiet, sa de, var et sted der journalister ikke slapp inn. Ingen unntak. Slutt på diskusjonen. Hvorfor? undret jeg. Med fengsler i nyhetene hele tida, med diskusjon om de høye kostnadene og ikke minst det enorme antallet personer i fengsel, burde systemet være helt åpent, skriver Ted Conover.

Conover hadde vært fascinert av fengsler i lang tid og har alltid kombinert journalistikk med antropologi. Han har levd sammen med togboms i USA, ulovlige immigranter fra Mexico og rikfolk i Colorados Aspen. Det ble det tre bøker av. Nå er boka om Sing Sing kommet. «Newjack: Guarding Sing Sing». Newjack betyr nykommer i fengslene.

- Stereotyperingen av fangevoktere interesserte meg mest. Var den sann? Og hvis svaret var ja, var det fordi jobben tiltrekker tøffe typer som er disponert for å være voldelige? Eller var fangevoktere vanlige mennesker som ble voldelige fordi systemet er voldelig? Og hvorfor har folk flest et bilde av fangevoktere som ufølsomme og rå hvis det ikke stemmer? skriver Conover.

USA HADDE 239229 fangevoktere ved utgangen av 1998. For 16 år siden var antallet 60026. Fengsler er en viktig amerikansk vekstindustri, og småbyene rundt omkring i USA slåss om å få bygge nye fengsler. Det skaffer arbeidsplasser og gir liv til områder som har mistet tidligere næringsgrunnlag. Department of Correctional Services er delstaten New Yorks største arbeidsgiver etter telefonselskapet Bell Atlantic.

Conover hadde lenge undret seg over at nedgangen i kriminalitet og gode økonomiske tider sto i skarp kontrast til et økende antall mennesker i amerikanske fengsler.

- I begynnelsen av år 2000 sitter nesten to millioner mennesker i fengsel i USA. Det betyr at én av 140 er bak murene. Antall fanger er tredoblet på 25 år. En av tre blant svarte unge menn er i fengsel eller ute på prøve. I California er det fem ganger mer sannsynlig at den samme gruppen unge menn havner i fengsel enn på universitetet, skriver Conover.

Han stiller spørsmål om kampen mot voldskriminaliteten, som holdt på å kvele amerikanske storbyer i begynnelsen av 90-åra, har lyktes. Særlig fordi småkriminelle narkotikamisbrukere er blitt en av de store fangegruppene. I delstaten New York er mer enn 10000 fanger narkotikamisbrukere uten voldelig atferd. Mange har 15 års dommer for å ha blitt tatt med små doser narkotika.

CONOVER ER LIKEVEL mest interessert i fangevokternes liv og tankegang. Han vet at de har USAs høyeste prosent skilsmisser, hjertesykdommer og narkotika- og alkoholavhengighet. De er også de offentlig ansatte som har kortest levetid takket være enormt stress. De er så lite stolte av jobben sin at mer enn 90 prosent av fangevokterne aldri fortelle at de arbeider i et fengsel. Jobben handler først og fremst om å holde ut i 25 år for å sikre seg en pensjon, er Conovers observasjon.

Det første man skaffer seg når man har fått jobb som CO (correctional officer), er en bil, et våpen og en skilsmisse, skriver Conover.

NEW YORK HAR 71 fengsler, hvorav 50 er bygd de siste 25 årene. I samme periode er antall fanger økt fra 12500 til 70000. Flertallet av fangene er unge svarte menn fra New York City, mens flertallet av fangevokterne er hvite. Ikke så ulikt Sør-Afrika under apartheid, minner Conover leserne om. De mest beryktede fengslene er Sing Sing, Attica, Auburn og Clinton.

Ted Conover tar sitt sju ukers kurs hvor kadaverdisiplin og ydmykelser er daglig kost. Han ser hvordan elevene lærer seg å være uttrykksløse; verken vise svakhet eller nysgjerrighet, glede eller avsky.

- Var dette å rulle ned gardinen for sin egen sjel slik at ingen kunne se inn, eller var det for å ha kontrollen? spør Conover.

Det bemerkelsesverdige ved boka er Conovers evne til å fortelle om sitt år i Sing Sing uten å komme med psykologiseringer, moralistiske pekefingrer eller harmdirrende forargelse. Han beskriver fengsel og folk nærgående direkte, men overlater tolkningene til leseren. Han møter selvsagt drittsekker som vi er kjent med fra Hollywood-filmene, men han klarer å beskrive hvordan vokterne først og fremst går balansegangen som må til for at de selv og fangene ikke skal bli skadd. Han vandrer alene blant mordere og voldsmenn i det som beskrives som en testosteronens høyborg. Angst, raseri og primitiv overlevelsesevne preger arbeidsplassen 24 timer i døgnet. De siste fem årene har man i tillegg fjernet kurs og utdanning for å sosialisere fangene. Det er ansett som nytteløse kostnader. Alle som passerer gjennom den brutale hverdagen, blir fratatt et snev av menneskelighet, er oppsummeringen til Conover.

BAK SPRINKLENE finnes det en og annen filosof og tenker. Conovers møte med morderen Larson er bokas store tankekors.

- Hvorfor bruker man ikke millionene som det bygges nye fengsler for, til å gjøre leveforholdene i fattige bydeler bedre? Hvorfor ikke satse mer på bedre skoler i gettoene og hjelp til stoffmisbrukere som ikke er voldelige? Da ville vi ikke trenge så mange fengsler, sier Larson og viser Conover en artikkel han har lest.

- Jeg forstår det slik at myndighetene nå planlegger fengsler som skal bygges om ti år. Det må da være feil måte å tenke på, fortsetter Larsson.

- Hva er feil med å planlegge i god tid? spør Conover.

- Hør nå. De som planlegger å bygge et fengsel om ti eller femten år, planlegger livet til en som er et lite barn nå. De forventer at dette barnet skal mislykkes. Hvorfor planlegger man ikke at det barnet skal klare seg? Nå satser man penger på å putte dette barnet i fengsel, sier filosofen i Sing Sing.

Artikkelforfatteren er Dagbladets korrespondent i New York.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media