GRAVDE FRAM GASSKAMMER: Arkeolog og historiker Anna Zalewska graver i ruinene etter utryddelsesleiren i Sobibor, hvor de nylig fant dødsleirens gasskammer etter års leting. Foto: REUTERS
GRAVDE FRAM GASSKAMMER: Arkeolog og historiker Anna Zalewska graver i ruinene etter utryddelsesleiren i Sobibor, hvor de nylig fant dødsleirens gasskammer etter års leting. Foto: REUTERSVis mer

Fant gasskammer i utryddelsesleir etter åtte års leting

Polske og israelske forskere har lokalisert gasskammeret i utryddelsesleiren Sobibor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): Arkeologene som nylig kunne gå i gang med å grave fram ruinene av gasskammeret, har lett i åtte år.

- Disse funnene er alt som er igjen av de mange som ble myrdet her, konstaterer David Silberklang fra Yad Vashem i Jerusalem.

- På bakgrunn av det som nå blir gravd fram, vil vi få mer presis kunnskap om hvordan mordene i denne leiren foregikk - og hva jødene måtte gjennomgå før de ble drept, sier historikeren til avisa Süddeutsche Zeitung.

Drapsfabrikk
Sobibor ble etablert som utryddelsesleir i 1942.  I denne drapsmaskinen ble fangene sendt i gasskammer etter hvert som de overfylte togvognene ankom leiren - derfor fantes det heller ikke overnattingsmuligheter.

Selv om mesteparten av dokumentene er ødelagt eller forsvunnet, regner polske og tyske forskere med at minst 250 000 mennesker mistet livet i Sobibor.

En del tyske rapporter foreligger, og samtlige overlevende måtte umiddelbart etter krigen avgi detaljerte forklaringer.

Opprør
Den 14. oktober 1943 brøt det ut opprør i leiren. Sovjetiske krigsfanger med jødisk bakgrunn sto for planlegging og gjennomføring av masseflukten, som kostet 12 SS-vakter og to ukrainske hjelpere livet, før vaktene begynte å massakrere fanger med maskingevær fra vakttårnene.

Mange døde også i minefeltet rett utenfor piggtrådgjerdet.

Av de totalt 365 som greide å rømme, overlevde 47 krigen - de fleste som medlemmer av partisangrupper.

Få ble dømt
SS-folkene drepte alle innfangede rømlinger, og etterpå resten av fangene, før bygningene ble jevnet med jorda. Sobibor ble så forlatt av tyskerne, og aldri mer tatt i bruk. På 60-tallet ble 13 ukrainske vakter dømt til døden i Kiev og henrettet. Bare to SS-vakter ble dømt til livstidsdommer av vesttyske domstoler, mens fem-seks andre slapp unna med tidsbegrensede dommer.

Også den beryktede SS-leirkommandanten Franz Stangl ble i 1967 fanget inn av lovens brasilianske arm, og utlevert til Vest-Tyskland, hvor også han innkasserte livsvarig. Nestkommanderende Gustav Wagner begikk selvmord, umiddelbart før også han skulle utleveres til tysk rettsforfølgelse.

Ivan den grusomme
Ukrainskfødte John «Ivan den grusomme» Demjanjuk ble i 1986 utlevert til Israel og anklagd for massedrap i forbindelse med sin tid som hjelpevakt i Sobibor.  Etter å ha blitt frifunnet, fordi eksperter påviste at bevis i saken var forfalsket, ble han sendt hjem til USA.

Herfra ble han pånytt utvist og i 2011 funnet skyldig i medvirkning til 28060 drap på jødiske fanger i Sobibor. Dommen lød på fem års fengsel. Demjanjuk anket, men døde før saken kom opp igjen på et aldershjem i Bayern. Han ble 91 år.

GULL: En ring med hebraisk skrift ble funnet i Sobibor under utgravingene. Foto: REUTERS
GULL: En ring med hebraisk skrift ble funnet i Sobibor under utgravingene. Foto: REUTERS Vis mer