Fant glemt operaskatt

Når teppet går opp i Olavshallen i Trondheim for urpremieren på Norges første opera «Fredkulla» på lørdag, er det mye takket være Trond A. Thune og Nicolai Riise.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De to tilbrakte mange måneder i norske musikkarkiver og gravde fram Martin Andreas Udbye-operaen etter at den hadde ligget glemt i over 100 år. Men «Fredkulla» var bare begynnelsen på en gullåre.

Visste du at Norge er et meget rikt operaland? Det vet Trond A. Thune og Nicolai Riise som har gravd dypt i arkiver i Oslo, Bergen og Trondheim. De støtte på en gullalder i norsk opera fra 1890 til 1920 hvor det ble skrevet 120 helaftens operaer og syngespill. Bare åtte- ti stykker av disse er oppført.

Startet i 91

- En nasjonal skam at ikke flere har kommet fram i lyset, mener Thune og Riise. Deres bakgrunn for gravejobben var en hovedfagsoppgave mens de var studenter på Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Duoen satte i 1991 i gang med å lete opp «Fredkulla». I Trondheim fant de orkesterpartiene, og snøballen begynte å rulle for alvor da lokalpressen begynte å skrive om jakten. Stadig flere kastet seg på, og på lørdag er det altså endelig premiere, snart 139 år siden Udbye gjorde seg ferdig med den. Trondheim Symfoniorkester, kor og åtte solister er snart klare for å gjennomføre et historisk løft.

Glemte navn

«Fredkulla» blir i dag regnet for å være Norges første opera. Men først noen tiår seinere tok det av.

- Vi snakker om en virkelig gullalder for norsk opera i 30 år. 120 verk, men likevel er dette et glemt kapittel. Hvem har hørt om Gerhard Schjeldrup i dag? Men han er faktisk vår største operakomponist. Han skrev 12 verk i den seinromantiske stilen. Ole Olsen er en annen glemt helt. Han skrev for eksempel verdens første sameopera, «Lajla», i 1908.

Og alle verker fra gullalderen er spillbare.

- Alle notene finnes i ferdig orkestrert versjon. Vi har vært igjennom en del på piano. Naturligvis er kvaliteten noe variabel på et så stort antall verk, men mye fortjener å bli hørt av et stort publikum.

Operaens ansvar

Nå er stoffet funnet fram, og ballen for videre framspill ligger hos Den Norske Opera, mener Thune og Riise.

- Vi har inntrykk av at det ikke ligger så mye prestisje i å oppføre norsk musikk. Men vi mener det påligger Operaen et ansvar som nasjonalopera å gjøre nettopp det. Her bør det i alle fall ikke være noen unnskyldning at det er for dyrt. Stoffet ligger her, gratis til bruk.

- Kultur-Norge må uansett sørge for en bedre skjebne for denne operaskatten. Tenk deg om Nasjonalgalleriet hadde stuet bort en rekke bilder fra en gullperiode, som publikum kunne hatt glede av, men at det ikke skjedde fordi ingen hadde giddet å bære dem opp fra kjelleren.