- HELVETESORMEN: Den nyoppdagede rundormen Halicephalobus mephisto er funnet 1,3 km under bakken. Det er aldri før blitt påvist flercellet liv så langt under bakken, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature. Foto: Tullis Onstott et al.
- HELVETESORMEN: Den nyoppdagede rundormen Halicephalobus mephisto er funnet 1,3 km under bakken. Det er aldri før blitt påvist flercellet liv så langt under bakken, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature. Foto: Tullis Onstott et al.Vis mer

Fant «ormer fra helvete» i dypet

En rundorm oppdaget 1,3 km under bakken har satt ny rekord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Oppkalt etter Fausts demon Mefistofeles, er den nyoppdaga skapningen Halicephalobus mephisto så langt den «dypeste» flercellede organismen noensinne påvist, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Nature.

Helvetesormene Rundormen, som bare er 0,5 millimeter lang, ble funnet i vannfylte steinsprekker 1,3 km under bakken i en sørafrikansk gullgruve. Fra før er det bare blitt oppdaget bakterier som kan leve og trives under de ekstreme forholdene så langt nede, hvor det er varmt og lite oksygen, ifølge Nature.com.

Vi forsøkte å få gjennom tittelen «Ormene fra Helvete», men Nature ønsket ikke det, sier studieforfatter Tullis Onstott ved universitetet i Princeton, til Livescience.com.

H. mephisto er i stand til å reprodusere seg selv aseksuelt, altså at den ikke trenger en partner for å få avkom. Kostholdet består av bakterier som finnes i «store, snørraktige lag av gelatinliknende kliss», men det er mange som skal til for å få en munnfull.

— Det er som å finne Moby Dick i Lake Ontario: Volumet er svært. Den er 10 milliarder ganger større enn bakteriene den spiser, sier Onstott.

En gullgruve Forskerteamet fant rundormen i gullgruven Beatrix, 240 km sørvest for Johannesburg, ved å granske vann fra opptil 3,6 km dype borehull. For å utelukke muligheten for at organismen egentlig holdt hus lenger opp i lagene, undersøkte de også jorda rundt hullene og om lag 150 000 liter overflatevann.

Ifølge er kjemiske analyser er vannet i de dype steinsprekkene hvor H. mephisto bor minst 2900 år gammelt, noe som «betyr at de har vært der nede en stund», sier mikrobiolog Rick Colwell ved Oregon State University, som ikke deltok i studien, til Livescience.com.

MARS DA: I barndommen var Mars en våt planet med hav av flytende vann, noe som er en forutsetning for liv som vi kjenner det. Foto: AFP PHOTO/ HO/ UNIVERSITY OF COLORADO/SCANPIX
MARS DA: I barndommen var Mars en våt planet med hav av flytende vann, noe som er en forutsetning for liv som vi kjenner det. Foto: AFP PHOTO/ HO/ UNIVERSITY OF COLORADO/SCANPIX Vis mer

Mikrobiolog Karsten Pedersen ved Universitetet i Gøteborg sier studien gjør en god jobb i å argumentere for at rundormene bor i dypet, men at det fortsatt er uklart hvor lenge de har levd der, skriver Nature.com.

Nå skal rundormens DNA sekvensieres, noe «som kan si mye om evolusjonen», om den er «velsignet med spesielle evner», er mer primitiv enn andre ormer eller har fått andre attributter som gjør livet i dypet lettere.

— Jeg tviler på at denne kommer fra helvete. Det er mer sannsynlig at den utviklet seg på jordoverflaten med resten av rundormene før de fant veien ned. Med et par genetiske forbedringer opplevde de at de greide seg helt fint, sier evolusjonsbiolog Byron Adams ved Brigham Young-universitetet i delstaten Utah.

Utvider jakta etter utenomjordiske Såkalte ekstremofiler — organismer som greier seg under forhold hvor «vanlig» liv ville lidd en fryktelig rask død blir stadig oppdaget på de mest utenkelige steder.

Mikroorganismen Picrophilus liker seg for eksempel i omgivelser som er nesten like sure som batterisyre, mens Bacillus infernus bor dypt under jorda hvor trykket er 300 ganger høyere enn på overflata. Andre encellede små skapninger krever temperaturer nær kokepunktet for å leve.

Dette utvider ikke bare definisjonen på hvor liv kan leve på jorda, men også søkeområdet for hvor det potensielt kan finnes ute i solsystemet og det øvrige universet. En av de fremste kandidatene i vårt nabolag er det mulige havet under Jupiter-månen Europas tykke islag.

Liv på Mars? Michael Meyer, leder for NASAs Mars-utforskning, sier oppdagelsen åpner for nye muligheter i jakta etter liv på den røde planeten. Forskere har blant annet gått ut fra at mulige organismer under Mars' beintørre og strålingsutsatte overflate må være encellet. Funnet av en flercellet demonorm i den sørafrikanske gullgruven kan antyde at det er flere muligheter.

MARS NÅ: Ekstremt tørr og under konstant bombardement av dødelig stråling fra verdensrommet. Dette er forhold som vil drepe liv, men det finnes muligheter for at det teoretisk sett kan overleve under overflaten. Rundorm-funnet i den sørafrikanske gullgruven antyder at liv langt nede i dypet ikke trenger å være encellet og enkelt. Foto: AP Photo/NASA/JPL/SCANPIX
MARS NÅ: Ekstremt tørr og under konstant bombardement av dødelig stråling fra verdensrommet. Dette er forhold som vil drepe liv, men det finnes muligheter for at det teoretisk sett kan overleve under overflaten. Rundorm-funnet i den sørafrikanske gullgruven antyder at liv langt nede i dypet ikke trenger å være encellet og enkelt. Foto: AP Photo/NASA/JPL/SCANPIX Vis mer

Nå blir ser de dype lagene under Mars-overflaten mye mer interessante ut. Universet kan ha mange flere habitater enn det vi har trodd, sier Meyer til Nature.com.

HER VIL DU IKKE BADE: Selv om liv som vi kjenner det er 100 prosent avhengig av flytende vann som et løsemiddel for biokjemiske reaksjoner, hva med liv som vi ikke kjenner det? Saturns måne Titan har store innsjøer av flytende hydrokarboner. Kan det ha oppstått her? Foto: AP Photo/NASA/SCANPIX
HER VIL DU IKKE BADE: Selv om liv som vi kjenner det er 100 prosent avhengig av flytende vann som et løsemiddel for biokjemiske reaksjoner, hva med liv som vi ikke kjenner det? Saturns måne Titan har store innsjøer av flytende hydrokarboner. Kan det ha oppstått her? Foto: AP Photo/NASA/SCANPIX Vis mer